Trude Brosvik hadde den 16.mars eit innlegg som underteikna har reflektert over. Det var forma som eit svar til ein ho kallar Torbjørn frå AUF. Sjølv kjende eg meg godt att i Torbjørn sine erfaringar med dei såkalla kristne verdiane, då eg er oppvaksen i kyrkje- og bedehusmiljø på eit øysamfunn langt til havs, og KrF var ein del av det heile. Eg kjende meg ikkje att i det glansbiletet som Brosvik teikna av partiet. Det var for langt frå realitetane. Dersom målet var å tilbakevise at det ikkje finst grumsete haldningar i KrF, så lukkast ho ikkje med det.

FO-Sogn og Fjordane
( fellesorganisasjonen for vernepleiere, sosionomer og barnevernspedagogar) er gjennom media i dag, gjort kjent med at UDI har avvist å realitetsbehandle asylsøknaden til Simon og Fkadu frå Eritrea.
Dette inneber at saka framleis vert handsama etter Dublinkonvensjonen, og kan bety at dei vert sende tilbake til Italia endå ein gong.
Dette handlar om livet til ein ni år gammal gut, som har vore på flukt i fleire år. Han har ikkje fått del i det vernet som FN sin barnekonvensjon tilkjenner alle barn. Simon har no høyrt til i Norge i lang tid. Han har vore utsett for overgrep frå norske myndigheter ved at han vart send attende til gatene i Italia, og fråteken retten til hus, mat, helsetilsyn og skulegang. Ei slik behandling av born er ikkje vårt samfunn verdig. Vi forstår det slik at den siste vendinga i saka kan innebære gjenteking av dette overgrepet.
FO -Sogn og Fjordane krev at norske myndigheter følger FN sin barnekonvensjon i saker der barn er involvert.

Administrerande direktør i Nordic Mining, Ivar Fossum, svarte i Firda 11. mars på innlegget mitt om lokalt naturmangfald. Fossum skreiv at Natur og Ungdom har misforstått omgrepet naturmangfald. Det er tydeleg fleire mistydingar ute og går.

Ei lang rekke lag, forskarar og miljøorganisasjonar kjem med kraftige åtvaringar mot den planlagde gruvedrifta i Vevring. Drifta vil føre til eit enormt naturinngrep, og har ein høg risiko for å øydelegge Førdefjorden.

Etter at Helse Førde la fram forslag til ny Strategiplan, har stridigheitene i fylket blussa opp att for fullt. Sjølv vokste eg opp med sjukehuskamp (krig) i Florø på 80-talet, og eg veit kor ødeleggande dette kan være. Eg har framleis slektningar og tidlegare vener som ikkje snakkar med meg etter at eg flytta til Førde.

Lokaliseringsdebattar engasjerer, og spesielt når denne lokaliseringsdebatten handlar om grunnleggande helsetenester og tryggleik for liv og helse. Men det må gå an å tenke rasjonellt og være fornuftig i dei tinga ein meiner og gjer.

Folkene bak Brennpunkt-dokumentaren ”Myten om villaksen” hevder at de ønsket å fortelle en gladhistorie om villaks som slett ikke er truet, men om du står til anklene i møkk, hjelper det ikke å høre gladhistorier om kloakkrensing i andre deler av landet.
Brennpunkt-dokumentaren bar preg av et svært selektivt utvalg av fylker som ble omtalt. Fylkene med flest oppdrettsanlegg og dermed størst problemer, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nordland, ble ikke nevnt. Derimot ble mye oppmerksomhet viet arbeid for å bygge opp laksestammer i andre fylker, og der var det absolutt flere gladhistorier som viser at det er fullt mulig å hjelpe laksestammer gjennom aktive tiltak og ved å holde oppdrettsnæringen unna.

Villaks som sådan er foreløpig ikke truet av utryddelse, men det rettferdiggjør ikke ødeleggelse av levevilkår for villaks i Norge. Problemet er at lokale laksestammer er truet, og da særlig av oppdrettsnæringens ødeleggelser, lus og rømminger. Tapet er både økologisk og økonomisk: Stengningen av 117 av landets 452 lakseelver halverer omsetningen knyttet til laksefiske fra en milliard til 500 millioner, ifølge Bondelaget.
Hvert år rømmer det flere oppdrettslaks enn det er villaks som kommer inn til elvene for å gyte. Resultatet er stort innslag av oppdrettslaks og hybridfisk med mindre sjanse for overlevelse. Stedeget genmateriale blir forurenset av rømt oppdrettslaks.
Når smolt fra en sårbar laksestamme beveger seg mot havet, blir de møtt av en mur av lakselus, og det skal ikke mange lus til før smolten dør. Det viser et enormt behov for å få kontroll over luseproblemet, og nødvendigheten av å slakte ned luseinfisert laks.
Både rømming og lus er problemer som langt på vei blir løst ved overgang til lukkede oppdrettsanlegg. Vi må få en slutt på at oppdretterne forpester omgivelsene sine og forstyrrer økosystemer.

I begynnelsen av mars sendte Finansdepartementet ut en pressemelding om “Justering av skattereglene for pensjon”. Et forslag om økt beskatning av pensjonister med gode pensjoner er sendt på høring og det er meningen å innføre tiltaket fra 1. januar 2011 når pensjonsreformen trer i kraft.
Ifølge DN nett (Dagens Næringsliv) må en av tre forberede seg på mange tusen kroner i økt skatt fra nyttår. Nå er det pensjonistene som skal “flåes”!
Når pensjonsreformen iverksettes fra 2011 vil alle pensjonister – også de som allerede har vært pensjonister lenge – bli berørt av nytt regelverk når det gjelder regulering av løpende ytelser. Hvert år skal løpende pensjonsytelser reguleres 0,75 % lavere enn inntekten til yrkesaktive. For hvert år som pensjonist vil man sakke akterut i kjøpekraft sammenlignet med yrkesaktive.
Dagens regelverk, som Stortinget har vedtatt, slår fast at pensjonsytelser – ved de årlige trygdeoppgjørene – skal reguleres minst på linje med inntektene til yrkesaktive. Slik må det være hvis ikke pensjonistene skal tape kjøpekraft.
Pensjonister som tror de vet hva de har å leve av og som har planlagt sin økonomi i alderdommen får seg “et skudd for baugen”! Først skal pensjonene underreguleres og deretter økes skatten med flere tusen kroner – opp til 10 000 pr. år for noen iflg. DN nett.
Jeg håper pensjonistenes organisasjoner nå viser sin berettigelse ved å gå i bresjen for sine medlemmer og protestere høyt og sterkt mot et nytt “ran” av norske pensjonister!

Får styret i Helse Førde viljen sin med å legge ned lokalsjukehusa i Lærdal
og på Eid vil det vere eit løftebrot frå den raudgrøne regjeringa. Dersom
regjeringa ikkje held lovnaden sin er eg redd vi om ti år sit att med eitt
stort lokalsjukehus i Førde som etter kvart misser
sentralsjukehusfunksjonane sine.

Dei av oss som hugsar eit par år tilbake hugsar styret sin argumentasjon for
korleis økonomien i Helse Førde skulle rettast opp. Berre ein fekk legge ned
sengeposten på Florø sjukehus skulle problema løysast. Sidan har underskotet
vakse til nærare 100 mill. Kva blir det om styret får legge ned sjukehusa i
Lærdal og på Eid? For om det aldri så mykje vert kalla omdanning til
lokalmedisinsk senter så blir konsekvensen ei nedlegging og forringing av
tryggleiken og spesialisthelsetenestene våre.

I dag, 16. mars, er det den internasjonale sosialarbeidardagen. FO Sogn og Fjordane ynskjer å nytte dette høvet til å trekke fram sosialarbeidarar i NAV.

Sosialarbeidarar i NAV arbeidar fyrst og fremst etter Lov om sosiale tenester i arbeids- og velferdsforvaltninga. Føremålet er å betre levekåra for vanskelegstilte, bidra til økonomisk og sosial tryggleik, bidra til at menenske får leve og bu sjølvstendig, samt fremje overgangen til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltaking i samfunnet. Dette inneberer mellom anna å arbeide for at menneske som ikkje kan delta på den ordinære arebeidsmarknaden, i størst mogleg grad får høve til å nytte sine ressursar.

Menneskehandel er vår tids slavehandel og ei alvorleg form for kriminalitet som innebærer grove krenkingar av ofras menneskerettar. Tusenvis av barn, kvinner og menn vert kvart år
ofre for menneskehandlarar. Også i Norge er det avdekka menneskehandel, og det er erfart at Norge vert nytta som transittland for handel med barn.

16.mars er den internasjonale sosialarbeiderdagen. FO nyttar høve til å hedre alle sosialarbeidarar, men i år har vi eit særleg fokus på dei som arbeider for å avdekke og hindre menneskehandel.

Kystpartiet ser med bekymring på de stadig nye stoffer i maten som påføres oss av EU. Det siste nå er kjøttklister
Stoffet som kalles trombin, er et stoff som sprøytes inn i kjøttet, og får små kjøttbiter til å se ut som en stor og saftig biff. Dette er små biter, nærmere sagt kjøtt avskjær som vi helst ikke vil spise. Stoffet får blodet til å størkne og dermed kan disse bitene limes sammen. Dette stoffet har til nå vært ulovlig i Norge grunnet helsemessige årsaker, men europakommisjonen har bestemt at dette stoffet skal være lovlig i Norge. Dette gjennom EØS avtalen.
Mattilsynet har reagert og mener folk kan bli syke, grunnet mye forurensing i dette kjøttet.
Det er imidlertid slik at kjøttet skal merkes at det inneholder kjøttklister, men dette gjøres med så små bokstaver at forbrukeren nesten ikke har sjanse til å oppdage skriften, noe som gjør at mange ikke tenker over det.
Kystpartiet tar avstand fra at vi på denne måten skal pådyttes ulike, kanskje farlige, mattilsetninger fra EU, og vil derfor oppfordre det norske folk til å protestere på denne utviklingen.

For Kystpartiets Hovedstyre: partisekretær Hildur Larsen

Innlegget ditt i Firda laurdag osar av fordommar, faktafeil og ønskje om å framstille andre på ein uriktig måte. Det blir litt som i songen til Bjørn Eidsvåg om at “eg sa kos, du høyrde bleievask”. Kommunikasjon er ikkje enkelt.
KrF er, tilliks med Ap, eit politisk parti. Partiet bygger, tilliks med Ap, på eit sett verdiar. For KrF sin del er verdiane menneskesyn, nestekjærleik og forvaltaransvar med basis i Bibelen. Det er eit verdigrunnlag som eg er stolt over. Og som er trur er veldig bra for eit samfunn å bygge på.

Men så tillegg du KrF mange grumsete meiningar i forhold til homofile som ikkje har dekning, korkje i verdigrunnlaget eller i partiprogrammet. Slike fiendebilete er det lite lurt å bygge opp viss målet er å hjelpe fram dei homofile sin aksept. Eg må seie at i samtale med vanlege folk (særleg i valkampen), også mange i ditt parti, så finn eg skremmande og “grumsete” haldningar både mot homofile og muslimar. Det må vi som politikarar ikkje tolerere. Ved å late som om dette berre er eit “KrF-problem”, så tar du heilt feil og oppnår lite for saka.
KrF var i mot den ekteskapslova som regjeringa innførte, og som likestiller ekteskap mellom mann og kvinne med likekjønna ekteskap. Det gjorde ein først og fremst utfrå retten til borna. KrF synest det er feil å lage ei lov som systematisk tek frå born retten til å kjenne til opphavet sitt. KrF har heile tida anerkjent samfunnet og dei homofile sin rett til ei “samfunnskontrakt” rundt samlivet sitt. Opprinneleg meinte vi det kunne ordnast med lov om husstandsfellesskap. Etter at partnerskapslova vart innført, så har ikkje KrF teke nokon omkamp på den. Men ekteskapslova inkluderer altså ikkje berre dei vaksne sine rettar, men let desse rettane gå framfor viktige rettar for borna. Og derfor vil KrF framleis arbeide for ei lov som ikkje inkluderer borna.

Renate Thorsnes Herland gjer alt ho kan for å få ein god karakter på framføringa si om boka Body Effex. Denne gongen har ho fått hjelp av Rune Stølen og Birgitte Olset Kaland til å måle på kroppen hennar, som viser til innhaldet i boka. Boka handlar om ei jente som blir interessert i kroppsmaling, og det ser ikkje ut som ho var den einaste. Foto: Liv Marie Hjelmeng

Kjære politikarar ved hovudutvalet for opplæring!

Elevane på BUA (Vg2 ”Barne- og ungdomsarbeid”) ved Måløy vidaregåande skule har no lenge følgt med på saka som gjeld nedskjering av studietilbodet ”Påbygging til generell studiekompetanse”. No ynskjer vi å bli høyrt. Etter at vi har undersøkt nøye, legg vi fakta på bordet, om skuleplassar, søkjartal og lærlingplassar.

Helseministeren har langt på veg godkjent nedlegging av sjukehusa i Lærdal og på Nordfjordeid, slik som det er foreslått i strategidokumentet som vart lagt fram i Førde sist fredag. Dette er i sterk kontrast til det som Senterpartiet har sagt står i Soria Moria, at ingen lokalsjukehus skal leggast ned. Generalsekretær Knut M. Olsen i SP og statsråd/partileiar Liv Signe Navarsete har ei anna oppfatning av Soria Moria når det gjeld lovnadar om oppretthalding av lokalsjukehusa.

Vi i FrP registrerar usemja mellom desse frå SP og fagstatsråd og vi forlangar no på vegne av innbyggjarane i Sogn og Fjordane at Liv Signe Navarsete syter for at statsministeren kjem på bana og fortel oss kva som egentlig står i Soria Moria om kva lokalsjukehusa skal innhalde. Skal ein få ein ryddig prosess på dette, må det ikkje vere tvil om kva som er Regjeringa sitt entydige stanpunkt når det gjeld innhaldet i lokalsjukehusa.

Under tittelen ”Kor fast ligg E39” hadde Kristen Fjellestad innlegg 12.februar i fleire aviser. Seinare har det vore informasjonsmøte på Nordfjordeid vedgåande bru over Nordfjorden ved Anda-Lote der styreleiar Kjell Opseth sa at E39 ligg fast. Og no ser det sanneleg ut til at styret for Helse Førde har ”kome ut av skapet” og i klartekst sagt at Nordfjord sjukehus skal nedleggast i si noverande form.
Eg er samd med Opseth’en. E39 blir liggande der den no er plassert. Dette kan underbyggast med ei enkel analyse og tilhøyrande syntese. Det er berre nokre få år sidan det vart bygt ny parsell Andenes-Kleivedammen, ei investering på på ca 183mill, ferdigstilt i 2001. I 2010 vil det bety 200 mill. Vegen er dimensjonert for 90 km fartsgrense. Vinteren 2011 startar bygging av ny ferjekai på Anda og opprusting av parsellen frå ferjekaia til Hjelmeset. Det er ei investering på meir enn 100 mill kr. Flyplassen er allereie under utbygging der trasèen på Hjelmeset vert retta på. På flyplassen skal samla brukast minst 110 mill kr.
Eg var sjølv med i Gloppen kommunestyre då det skulle avgjerast om E39 frå Kleivedammen til Andenes skule følgje nedre eller øvre linje. Vi gjorde grundige vurderingar og sette opp punkt for punkt fordelar og ulemper. Det var så vidt det vart fleirtal for øvre linje, ei stemme overvekt, om eg hugsar rett. Tyngste argumentet for nedre linje var at meste trafikken var av lokal karakter. Det viste teljingar og spørje-undersøkingar. Det var grei beskjed frå Vegvesenet at det kommunestyret landa på, ville kome til utføring. Sambandet har enormt myke å seie for lokalsamfunnet. Rettnok har trafikkbildet endra seg dramatisk sidan då. Det viser auken i personbiltrafikken på ferga, for ikkje å snakke om auken i storbiltrafikken. Vegvesenet har etterprøvd trafikktal og funne av prognosane var altfor lave, og at årsdøgntrafikken 5 år etter opning er 57% høgare. Jfr Bladet Samferdsel nr 2 januar 2010. Sjølv har eg pendla frå Sandane til Nordfjordeid kvar arbeidsdag sidan 1996 og kunne registrere dette, men også¨fått høyre det av ferjemannskapet. Det har med andre ord innarbeidd seg eit sterkt trafikkmønster. På bakgrunnn av dette kjem ei trasè-endring i eit underleg lys.
Det er som kjent 8-9 mil kortare til Oslo over Sogn enn over Stryn. Ingen får meg til å tru anna enn at storbiltrafikken aukar endå meir når bommen i Fjærland er borte. Denne trafikken er eit svært tungt argument for E39 over Lote Anda. Det forenklar trafikken internt i Sogn og Fjordane, og ikkje minst sparer miljø og kostnader for transporten austover.
Ei bru over fjorden i indre Nordfjord, vil mest truleg måtte vere i området Hildeneset-Blakset. Det betingar tunell frå Blakset til høgdene mellom Stryn og Markane, tunell under Utvikfjellet og ny veg mellom Utvik og Hildeneset. Her snakkar vi truleg om kostnader på 1 milliard i ny veg fram til brua frå begge kantar, med standard for 90 km/t. Så kjem brua ti tillegg. Når brua i indre er komen, kan vi sjå langt etter ferga Lote Anda. Ingen trur vel at vi får beholde den i tillegg. Ferjeavløysingsmidlar er avgjerande viktig for bruprosjektet uansett plassering. Då ligg dei der, investeringane som allereie er gjorde, til ingen samfunnsnytte. Og næringslivet med broten rygg. Kjell Opseth har rett . Trasèen ligg fast, same kor ”godt” vegingeniørane og økonomane reknar. Noreg har mykje penger, men ikkje til å sløse bort på den måten. Vi har heller ikkje råd til å øydelegge for næringslivet og for eit stort felles bu og arbeidsområde.
Og bru over fjorden kjem. Det spørs berre når. Og med E39 trasèen som no, blir den liggande i området Lote Anda. Og dette må no Gloppen og Eid bruke for det er er verdt, næmleg å fortelje sentrale styresmakter at med bru over fjorden kan vi slå saman Gloppen og Eid til ei kommune. Det vil vere ei glimrande eining. Dessutan må heile Nordfjord no snart innsjå at Nordfjord Sjukehus ikkje blir verande slik vi helst ønskjer. Då må vi bruke også det for alt det er verdt. Når sjukehuset (fødestove og akuttberedskap) blir nedlagt er også det eit tungtvegande argument for å få bru og bruke kortast mogleg tid frå nordsida av fjorden til Førde. Kan det bli meir sjølvsagt?

Forslaget om nedlegging av lokalsjukehusa i Lærdal og på Nordfjordeid er ei hjarterå sentralisering av viktige akuttfunksjonar og fødetilbod. Raudt vil ikkje akseptere at nærleik til akuttilbod og i verste fall liv og helse blir ofra for økonomien sin del.

Raudt vil gje ros til Sogn og Fjordane SP for at dei aktivt har teke til motmæle mot forslaget frå styret i Helse Førde, og det er tragisk at lokalsjukehus-tilhengjararne ikkje vann fram på AP-årsmøtet. Kva tid kjem SV på bana i denne saka?

Likeløn no!

Framleis er ikkje kampen for lik løn mellom kvinner og menn over. I Norge tener kvinner i gjennomsnitt 85 % av det menn gjer, i nokre sektorar er gapet større.
Dei store kvinnerike utdanningsgruppene ligg langt etter grupper med tilsvarande utdanning i bransjer der det arbeider flest menn. Mange kvinner jobbar ufrivilleg deltid.
Vi har framleis ein kjønnsdelte arbeidsmarknaden i Norge. Men det held ikkje å sei at kvinner velger ”feil” med tanke på løn. Den eine sektoren/ bransja er avhengig av den andre om vi skal ha eit godt samfunn for alle.
Det dreier seg om ei diskriminering av verdsetjing som ikkje kan forsvarast på nokon måte. For å få bort ulikskapen/ diskrimineringa, må tariffoppgjera frametter ha auka rammer målretta mot kvinnedominerte grupper i arbeidslivet til denne urettvisa er retta opp!

For at verda skal fungere er svært mange avhengige av å kunne låne pengar, både einskildpersonar, bedrifter og statar. Dersom den som treng lån, ikkje er kredittverdig, må kanskje banken seie nei til nye lån. Men også den som er kredittverdig, kan verte pressa av banken som trugar med å seier nei, dersom banken er avgjerande for om det vert gjeve nye lån.

Icesave
Den private islandske nettbanken Icesave tilbaud høg rente til innskytarar frå Storbritannia og Nederland. Innskot frå desse landa kom i store mengder. Icesave gjekk konkurs. Storbritannia og Nederland dekka mykje av tapa eigne landsmenn fekk i Icesave. Seinare har dei to kravt at Island skal betale tapa. Det vart forhandla ein avtale mellom Island og dei to om at Island skulle betale. Alltinget (det islandske stortinget) let seg presse til å stemme for avtalen. Men presidenten nekta å underskriva lova om avtalen. Avtalen gjekk så til folkerøysting. Folket røysta 6. mars. Overveldande 90 prosent røysta nei til avtalen; Det er ikkje folket si gjeld!

No har Helse Førde lagt fram sine strategiplaner for drift av sjukehusa i Sogn og Fjordane.
Det som er styret i Helse Førde sin strategi for å få balanse i drifta i helseføretaket kom tydeleg fram på presentasjonen sist fredag i Førde.

Helseministeren var tilstades på presentasjonen og ut ifrå sine uttalelsar må ein tolke henne slik at ho ikkje såg noko problem i forhold til Soria Moria, at lokalsjukehusa vert lagt ned og omgjort til lokalmedisinske senter.