På første del av 90-talet vitja Norsk Kulturråd fylket. Dei hadde to ynskje med besøket, å få sjå Astruptunet og Selje Kloster. Det var ei heilt anna prioritering enn den fylkeskommunen brukte ved tildeling av kulturmidlar. Av dei vel 10 millionane som gjekk til kultur, fekk vel Astruptunet omlag 350 000. På same tid fekk eit museum som ikkje eksisterte, Reise-livsmuseet i Balestrand, det dobble. Fylkeskommunen var aldri interessert i å støtte Astruptunet med midlar og det var vel også dei som var med å torpedere utbygginga av besøkssenteret på Astruptunet.

Norsk Hydro sin fabrikk på Rjukan produserte tungtvatn, som var eit naudsynt stoff til å forske omkring utvikling av atomvåpen. Der var fleire aksjonar for å øydeleggje produksjonen; I oktober 1942 vart fire frå Kompani Linge slept over Hardangervidda. Flya som skulle sleppe britiske forsterkingar, måtte vende grunna dårleg vær, og styrta på tilbakevegen. Dei som overlevde styrten vart alle fengsla, og avretta. Dei fire på Hardangervidda fekk selskap frå seks andre. 27. februar 1943 lukkast dei å sprengje tungtvatnfabrikken. Britisk bombing mot Vemork 16. november 1943 var mislukka. Tyskarane fekk med kvart i gang ein viss produksjon att. 20. februar 1944 vart jernbaneferga ”DF Hydro” senka på Tinnsjø med fat som inneheldt det tungtvatnet tyskarane hadde fått produsert.

Eg har plukka frå to nettstader;

På Firdas framside 19. mai får vi sjå ein «spent og øsen eigar bak rattet på ein 106 år gammal Maxwell». Deretter får vi vite at lakseoppdrettar Alex Vassbotten i Eikefjord har over 30 eksklusive veteranbilar i garasjen. Redaksjonen i Firda synast tydeligvis at det er gode nyhende å la Vassbotten få demonstrere kor latterlig rik han har blitt av å selge oppdrettslaks, samstundes som fylkets bønder aksjonerer for ein levelig avkastning fra sin næring. Ei melkebonde kunne i morgensendinga til NRK Sogn og Fjordane fortelle at ho kunne ta ut 15.000 kr i månadslønn frå det toppmoderne samdriftsfjøset til 9 millioner kroner som nylig vart satt opp. Det kan synast som ein veldig dårleg investering. Kanskje vi skal spørre Vassbotten kva for avkastning ein hadde fått for 9 millioner om ein hadde investert det i oppdrettsnæringa? Mon tro kva han har i månadslønn? Nok til å kjøpe nok ein 106 år gammal Maxwell? Nei, vent! Han vil ikkje ha to biler frå same år. Den måtte blitt noko eldre den neste da.

Kvifor denne sammenligninga kan du spørre. Er den ikkje åpenbar? Begge produserer jo mat og tilhører primærnæringa. Samstundes står dei overfor totalt ulike vilkår i sine næringer. Bøndene har mista kontroll over verdikjeda og står att med omtrent same råvarepris nå som i 1985 for sine varer. Fortjenesta er det matindustrien og butikkjedene som tek. Lakseprisen på si side har svingt mykje, men det har vore svært mange gode år for næringa, og svært mange oppdrettseigarar har blitt rike. Men der tradisjonell landbruksnæringa særleg på Vestlandet stort sett er bærekraftig og ikke overbelaster naturen, har oppdrettsnæringa vekse på bekostning av miljøet og det biologiske mangfoldet. Villaksen er truga av utrydding som genetisk rein art, og produksjon av fôr til oppdrettslaksen har ført til en overbeskatning av mange villfiskarter. Vi er kort sagt i ferd med å ete oss ned i næringskjeden i havet. Rømming av oppdrettsfisk, sykdom og lus samt kloakkslam som legg seg på havbotn er fleire av dei problematiske sidane ved oppdrettsnæringa. Dette er det ikkje eg som finn på, men det er blant konklusjonane i ein rapport fra Norsk Riksrevisjon (jmf. Riksrevisjonens undersøkelse av havbruksnæringa, dokument 3:9 (2011-2012))

I snart førti år, sidan kirkeminister Anton Skulstad (Sp) i 1973 la fram Norges fyrste kulturmelding, har det vore eit uttalt, politisk mål å demokratisere kulturen her i landet. Ein fersk forskningsrapport utførd av professor Per Mangset/Telemarksforsking syner at lite er endra; dei sosiale ulikheitene består. Framleis er nordmenn sin kulturbruk systematisk differensiert etter utdanningsnivå, yrkesstatus, alder og busetnad. Og kjønn spelar framleis ei rolle.

(Då er det vel berre ei større gjensidig forståing og respekt for kvarandres kulturbruk og kulturelle val som står att?)

I en artikkel av Jacob Nødseth, så framhever han et forslag i Flora om røykefritt inngangsparti, igjennom hele artikkelen skrives det om helseskader og risiko for ikke-røykere og de som ikke vil røyke. Men jeg ser ikke at Nødseth kommer med alternativer.

Vi kan alle være enig med at de som ikke vil røyke, de som vil slutte å røyke og de som ikke tåler røyk, av helsemessige årsaker, skal få la være å drive med det som er kalt “passivt” røyking, og i et forslag for Flora har det kommet fram forslag om røykefritt inngangsparti for kommunale bygg. Men så kommer det ikke fram noe tanke om at det har blitt tenkt igjennom alternative plasser evt. rom røykere kan gå til for å nyte seg en røyk, uansett om du er nytter av bygget eller ansatt, for inngangspartiet er der vi liker å stå, for der er det tak og kjappeste måten å komme seg rett inn på, for du kan ta meg på mitt ord; ingen røykere vil gå noe lengre.

Helse- og sosialutvalet har samrøystes vedteke at vi vil at kommunale bygg i Flora skal ha røykfrie inngangsparti. Frank Willy Djuvik, bystyrerepresentant i Flora og aspirerande stortingsrepresentant for FrP, tek fram storslegga og kallar dette ei «heksejakt» mot røykarar.

Eg vil ikkje røykarane til livs. Men eg vil svært gjerne røykinga til livs. Som helse- og sosialutval er det vårt ansvar å legge til rette for at folk flest kan leve sunne liv. Nye tal frå helsedirektoratet viser at 21 prosent av Norge si befolkning mellom 16 og 74 år røyker dagleg. Dette tilsvarer om lag 800.000 personar. Samstundes døyr 6.700 personar kvart år i Norge på grunn av røyking. Dette tilsvarer 16 prosent av alle dødsfall her i landet. Som fagpolitisk utval er det vårt mål at færrast mogleg byrjar å røyke og at flest mogleg sluttar å røyke. Dette er likevel val den enkelte må ta. Men vi skal gjere det lettare å ta dei sunne vala.

Mye misnøye rundt om i landet på grunn av bøndenes aksjoner i lønnsforhandlingene ser jeg.. På tide det skjer noe som kanskje åpner øynene til folk, og lar bøndene få betalt for det enorme arbeidet de utfører. Det er nå min mening iallefall, og den er basert på førstehånds erfaring som bonde. I tillegg til å være oppvokst på gård så har jeg vært fulltidsbonde på den samme gården som avløser for min far annenhver måned i 3 år mens han var i oljen. Denne gården hadde i denne perioden 7-8 melkekyr og kalver, som regel, på disse hver vår. For min far var det dårlig økonomi, jeg gikk på minstelønn de månedene han var ute. Og på det gården gav så gikk han godt i minus. Det vil si at han betalte av pengene han tjente i nordsjøen for å jobbe gratis på egen gård 6 måneder i året. Men han bygget hus, heim og gård med egne hender, fra egen lommebok, og liker hele dette opplegget der han kan jobbe med dyr. Okser blir som hunder, han snakker til de og har navn på hver en levende skapning rundt seg der på gården. Og sånn må det være, ingen er bonde for pengene sin skyld. Den som tror han kan leve av bare gården sin, iallefall et småbruk på vestlandet, har en vanskelig, for ikke å si umulig reise fremfor seg. Å argumentere med at bonden har kommet godt fra hvert oppgjør siste fem år sammenlignet med andre yrkesgrupper holder ikke når de, i utgangspunktet, var så underbetalte at det er latterlig. Samtidig blir gjødsel, kraftfor, maskiner og utstyr, diesel, strøm og alt annet bonden skal bruke dyrere og dyrere i en høyere ekspansjonsrate enn lønnsøkningen. Steike meg skremmende at folk vil underminere en så grunnleggende næring i et lands struktur som matproduksjonen er. Å slå bein under seg selv i så total sosial ignoranse at man regelrett sager av greinen man sitter på mens man smiler seg like i bakken. Forbannede idioter! Nei, stå på bønder sier nå jeg. Fra 1985 til 2010 har bonden fått 30% mer betalt pr. liter melk han leverer. I mens har alt annet blitt gjennomsnittlig 300% dyrere. Andre næringsdrivende som for eksempel rørleggere, elektrikere og verksteder har økt sine timesatser enormt for tjenestene de leverer i samme periode som bøndene er avspist med en marginal prisøkning på melk og kjøtt. Og ikke kom med noe argument rundt subsidier, det er jo handelstanden og leddene etter bonden som i praksis mottar disse pengene, for bonden selv må levere varene sine for en slikk og ingenting. Kunne kuttet ut hele subsidieordningen og heller gitt bøndene skikkelig betalt, melken hadde nok blitt dyrere i butikken, men folk hadde fått fred i sinnet iallefall da skattepengene deres ikke ville tilfalle bøndene lenger. For en ting er sikkert som banken, og det er at folk her på berget blir svært opprørt, nærmest på grensen til hysteriske, hvis de mistenker at noen andre får noe.. En annen ting som forundrer meg er rettferdigheten, eller rettere sagt mangelen på rettferdighet i dette systemet hvor en mann som selger varer over disk gjerne har mer i fortjeneste på en liter melk enn produsenten selv. Hvorfor i H*****

- Høgre har sidan 2009 sagt at vi ynskjer å prioritere rassikring på fv. 337 til Veitastrond øvst blant nye rassikringsprosjekt på fylkesvegane. Seinast tok vi dette att på fylkestinget i april, der Høgre argumenterte aktivt for å prioritere rassikring til Veitastrond, seier medlem i hovudutval for samferdsle Ole Gunnar Krakhellen (H).

Høgre meinte i april at Ap/Sp/Sosialistisk Venstreparti (SV) si prioritering av rassikringsmidlar ville gje ei halvgod løysing på fv. 152 Ulvestad – Menes, og at det ville gå ut over rassikring på Veitastrond. No vert dette bekrefta. Det vert ikkje berre snakk om å skyve realiseringa av tunnelen ut i tid, men i tillegg å gjere tunnelen kortare. Høgre er redd for at vi er på veg mot halvgode løysingar både på Menesvegen og på Veitastrondsvegen, uttaler Olin Johanne Henden, også medlem av hovudutval for samferdsle for Høgre.

Var det eg eller var det du

Som ville drive med sau og ku?

*Ubåt-vraket ved Fedje er ei miljø-bombe, som vil forureine miljøet ikring i uminnelege tider framover. 65 000 kg kvikksølv vil bli liggande nedgrave i sandbotn ved Fedje, og vil ved forvitring av lagrings-rommet kring ubåten, langsamt bli vaska ut i havet til fare for omgjevnadane.

Eg ser at 401 innvandrarar frå Etiopia som har fått endeleg avslag på søknad om opphald her i landet, vil saksøke den norske stat fordi dei ikkje får igjennom viljen sin til å bli norske statsborgarar. Kvifor er Norge det einaste land i verda der desse personane kan tenkje seg å bu?

Ønske om å utslette Vestens nasjoner og nasjonalstater synes å ha blitt den rene besettelse blant Vestens maktelite. Sammen med medløpere fra grasroten til toppen i vestlige samfunn drives det en bevist nedbryting av vårt eget, mens de hyller og gir plass til alt som er fremmed og eksotisk.

Dermed vil alt gammelt, og vårt, som gjennom tidene har skapt ufattelig mye godt og utviklet en hel verden omkring oss, falle. Menneskene som er ført bak lyset av den destruktive eliten vil falle – sammen med sine forførere. Slik kan vår vestlige kultur gå til grunne!

Vi agerer som idioter, særlig i landbrukspolitikken!

Nå får vi daglig beviset på at jordbruket og bøndene i Norge har fått dødsstøtet fra luringene i den sittende regjeringskonstellasjonen og de andre høyrliberale middelmådighetene i norsk politikk. Ikke makter de få bøndene ,som fremdeles gidder å arbeide dobbelt for luselønn, å skaffe nok kjøtt og heller ikke nok melk, -vi må importere enda mer. Og dette faktum ene og alene fordi vi har for få bønder til å opprettholde nødvendig produksjon!

Sogn Avis refererer 7. mai tal frå Statens Landbruksforvaltning. Siste 10 åra er tal såkalla ”husdyrbedrifter” redusert med 14.000 her i landet (over 30 ). Talet på gardar med dyrehald i Sogn og Fjordane er redusert frå 4189 til 2665 (36) dei siste 10 åra. Klassekampen kan 15. mai fortelje at det for 20 år sidan var over 100.000 gardsbruk i landet, men at det blir lagt ned 1.000 bruk i året. Avisa skriv vidare at tilskota til landbruk i dag er på rekordlåge 1,7 % av statsbudsjettet mot 8 % i 1978.

Vi kan vidare lese følgjande:

Noreg har vorte utvikla som eit moderne samfunn siste hundre åra. Utviklinga i jordbruket har vore ein del av moderniseringa; I 1960 hadde vi 200 000 bruk. I 1990 var brukstalet 100 000. No er det registrert 45 000 bruk. Kor mange bruk skal vi ha om 20 år? 20 000?

Dei som har bakgrunn i bondeyrket, er arbeidsame folk. Dei har gått inn i mange slags yrke. Mange vart industriarbeidarar. Mange sektorar i Noreg har bruk for arbeidskraft i vår tid. Bønder som sluttar, vil kunne velje i mange slags yrke. Men det vil vere vanskeleg å erstatte dei som jordbrukarar. Drifta på den garden som vert nedlagd, vil berre sjeldan bli teken opp att. Busetnaden i bygde-Noreg er under sterkt press. Vidare reduksjon i jordbruket gjer vondt verre.

Godeste Hallvard Arstein.

Har lese innlegget ditt om Folkemusikk i Fjaler og eg må seie at eg kjenner meg lite att i det du skriv. Eg trur heller ikkje at du oppnår noko med å skrive lange debattinnlegg i Firda om ting lesarane ikkje kjenner til. Dalsfjorden Spelemannslag har hatt eit problem som dei burde ha gripe tak i for lenge sidan. Til sist var det to lag som vart løysinga.

No er sirkuset og dragkampen omkring landbruksoppgjeret i gong igjen.

AP sine representantar, sentralt og lokalt, har i alle år forfekta at dei ville oppretthalde småskalalandbruk. Når ein i bygdene ser kva som har skjedd vil ein fort oppdage at det AP hevdar utad ikkje på nokon måte stemmer. Slik det har vore siste åra den raud/grøne regjeringa har styrt har på ingen måte landbruket sine krav vorte innfridd. Bondelag og SP har då sete igjen med smular, og må registrere at dei overhode ikkje har nådd fram med sine krav.

Regjeringen har utnevnt styreleder i Human-Etisk Forbund, Åse Kleveland, til å lede arbeidet med å reise to minnesmerker etter terroren og massedrapene den 22. juli. Hun avviser at minnesmerket i Oslo skal ligge ved Domkirken med begrunnelsen at det vil virke ekskluderende på folk som ikke er kristne. Har hun glemt det faktum at folket valgte seg Domkirken i dagene etter terrorhandlingene? Har hun glemt at vi lever i et demokrati der flertallet og majoriteten skal bestemme? Har hun glemt Statsministerens ord om mer demokrati og ikke minst mer raushet? Hun bør ta inn over seg det faktum at flertallet i Norge er kristne og at forbundet hun er styreleder i utgjør marginale 1,6 prosent av Norges innbyggertall. Youngstorget er heller ikke et egnet sted for den tidligere trubadur. Hun velger seg heller Nisseberget – et sted utenfor allfarvei, kjent for en nazistatue under krigen og som tilholdssted for hasjrøykende ungdom på 70-tallet. Kjære Åse, blås støvet av gitaren og sett deg på Nisseberget, du. Vi har nemlig fått nok av minoritetsdiktatur og ultra-ateisme i dette landet!

I Firda fredag 11. mai har fylkesleiaren i Miljøpartiet Dei Grøne et innlegg som angriper Magne Dvergsdal for å ”reprodusere gammalt tøys fra andre klimaskeptikarar”. Som andre rettroende i klimadebatten truer fylkesleiaren med ragnarokk på linje med atomkrig om vi ikke følger anbefalingene til majoriteten av verdens klimaforskere. Han etterlyser fakta i debatten og her skal han få fakta som forhåpentligvis han redusere skråsikkerheten han uttrykker i diskusjonen med Dvergsdal.

Det er klimamodellene som spår katastrofale temperaturøkninger, ikke virkelige målte temperaturdata. Modellene har feilet fullstending i sine forutsigelser. På tross av rekordhøye CO2-utslipp har ikke global temperatur økt i det hele tatt i det årtusenet vi nå er inne i. Når observerte data ikke stemmer med modell, så er modellene feil. Dette er et grunnprinsipp i all vitenskap. Direkte økning av global temperatur som følge av dobling av CO2-innhold i luften, er beregnet til ca. 1 grad. Laboratorieforsøk viser mye mindre økning, men det er omstridt om de er overførbare til jordens klimasystem. Klimamodellene opererer med mange ganger høyere effekt av CO2 på temperatur, typisk 3-6 grader. Dette oppstår via såkalt positiv tilbakekobling i modellene som multipliserer opp effekten av CO2. Andre klimaforskere mener det er negativ tilbakekobling som vil føre til høyst en halv grads oppvarming ved dobling av CO2. En slik negativ effekt kan komme fra mer skydekke siden høyere temperatur gir mer vanndamp i luften. Dette samsvarer med at et hvert system som utsettes for forandring, vil motsette seg dette (LeChatelier´s prinsipp).

Jens Stoltenberg er flink med nekrologar, no kan han snart forberede nekrologen over folkestyret og velferdsstaten som døydde!

AP knuser og raderer ut norsk landbruk. AP opnar for at internasjonal gruveindustri kan forsyne seg fritt av norske mineraler og samstundes fritt dumpe avfall og giftstoff i det som har vore rein natur. Den utanlandske gruveindustrien slepp å skatte til Norge og det einaste som vert att er arbeidsplassane, resten forsvinn til utlandet.

Vi har ein tendens til at det vert fleire politiske broylere i politikken. Er dette ei god utvikling? Vi står nemleg overfor ei framtid med globale utfordringar som ikkje lar seg løyse retorisk. Eg vil nemne som problem nummer ein, folketalsauken. Det vil føre til enorme konsekvensar dersom vi ikkje får stoppa denne utviklinga. Det er ei grense for kor mange det er mogeleg å brødfø her i verda. Vi ser likevel at politikarane er meir opptekne av CO2 i atmosfæren enn av at millionar svelt. Vi har altså eit hungersproblem som er for vanskeleg til at politikarane vågar å gripe fatt i det. Eit tredje problem dukkar opp og det er mangel på drikkevatn. Og no snakkar vi ikkje lenger berre om den tredje verda. I enkelte folkerike strøk i England held store vassreservoar på å tørke inn. Det er innført forbod mot å dusje og vaske bilen. Både drikkevatn og mat vert viktigare og viktigare for milliardar av menneske.