Kystpartiet reagerer på siste tiders mediadekning angående tannhelse. En brukt overskrift er:” Tennene er en del av kroppen”. Heldigvis så har noen endelig oppdaget dette faktum som vi i Kystpartiet har påpekt så lenge. Og endelig etter en velferdsmelding som viser at så mange som 140.000 nordmenn ikke har råd til å gå til tannlege, så har media fått øynene opp for denne saken.

Jeg er en utflytterungdom og jeg har alltid tenkt at jeg skal være en av de som flytter tilbake. Jeg vil en dag være en del av den positive statistikken. Jeg snakker om å vende tilbake til tjukkeste «huttiheita» og samtidig finne drømmejobben som trenger min kompetanse. Dette er nok det største dilemmaet for utflyttet ungdom fra Sogn og Fjordane; vi har en iboende tiltrekningskraft til våre røtter (fjord og fjell), men samtidig ser vi dystert på mulighetene som venter på oss. Ikke nok med at vi selv er skeptiske, vi blir også bombardert med medieoppslag om hvor lite attraktivt det er, yrkesmessig, å bosette seg i Sogn og Fjordane. Noen går så langt i å anbefale ungdom å holde seg vekke fra Sogn og Fjordane om man ønsker å gjøre noe av seg. Lave bolig- og tomtepriser er ikke nok, fjorden er ikke nok, fjellene er ikke nok, familie er ikke nok. Vi trenger jobber som gir oss bruk for den 5 år lange utdannelsen vi i utgangspunktet flyttet for å skaffe oss. Fem år på universitet eller høyskole betyr at vi forventer faktisk å bruke den kunnskapen vi har tilegnet oss.

Er det ikke slik at Sogn og Fjordane har lavest arbeidsledighet i hele Norge? Er det ikke slik, som det hevdes i filmen om Framtidsfylket, at arbeidsgivere sliter med å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft? Jo, det er slik, ironisk nok. Mine spørsmål er; Hvor hardt jobber bedriftene for å synliggjøre seg? Har ”taperfylket” gjort en god nok innsats hva gjelder omdømmebygging og å vise at her fins det så mye mer enn vakker natur, jordbruk og vikarstillinger? Det er mulig det, men det er sabla vanskelig å se! Det eneste som virkelig er synlig er all kranglingen internt i fylket om veier, sykehus, vindmøller etc., og det er jo mer egnet til å skremme folk vekk enn å tiltrekke seg folk. Problematikken rundt ”kranglefylket” ble tatt opp i to ulike innlegg i Firda 4. februar og understreker nok en gang at kranglingen over lokale saker kan potensielt hindre eventuelle tilflyttere til å takke ja til en fremtid i Sogn og Fjordane.

Fjaler Kino er opprusta for fleire hundre tusen. Bilete og lyd er mykje betre fortel kinosjef Kåre Antonisen. Det gjeld digitalisering her også.

Eit nytt tilbod på Fjaler Kino er direktesend opera, konsert, teater, ballet og dans osv. Tidlegare kunne du sjå oppføringar i New York direkte på kino i London og fleire større byar. Laurdag 4. februar skulle vi få sjå dette på Fjaler Kino. La Bohème frå Den Norske Opera, Oslo.
Kåre Antonisen har jobba lenge med å få innstallert nye program og utstyr. Kona fortel at Les meir…

Domstein si avvikling av fiskeindustri i Vågsøy får store konsekvensar for lokalsamfunnet. Med denne nedlegginga, der bortimot 90 misser arbeidet, finst det snart ikkje heiltids arbeidsplassar igjen i fiskeindustrien i kommunen. I den attverande delen av næringa som steller med mottak av sild og makrell, er sesongane så korte at folk no går meir på arbeidsløysetrygd enn dei er på arbeid i løpet av eit år. Raudt Sogn og Fjordane er uroa for kva ei slik utvikling vil gjere med faglege rettar og tariffavtaler. Kven skal føre vidare kampen mot sosial dumping og for anstendige arbeidsforhold når det normale blir å gå på jobb på ei eller anna tilkallingskontrakt nokre få veker på seinhausten og vinteren?

Det trengst nye heiltids arbeidsplassar både innafor fiskeri og andre næringar i Vågsøy. Men då må også kommunen få naudsynt hjelp og stønad til å utvikle dette. Vågsøy har bak seg ein periode som såkalla omstillingskommune i lag med m.a. Høyanger og Hyllestad. Ekstraordinær innsats i form av omstillingsstatus med midlar og kompetanse frå fylkeskommunen har vore eit viktig og godt verkemiddel mange stader. Den alvorlege utviklinga som no har skjedd, må gje Vågsøy forlenga status som omstillingskommune.

Fy være, kor mann må slite og blø.

Eivind Hjellum skriv, som mange andre, at 1 kWh fornyeleg kraft kan redusere utsleppa av CO2 med 0,9 kilo. Det er altså noko som teoretisk kan skje. Men det at utsleppa kan gå ned, er ikkje nok til at dei faktisk gjer det.

Når Hjellum skriv ’kan’ gå ned, er det ein liknande språkbruk som hos Norsk tipping: ”Vi gir drømmen en sjanse”. I praksis er sjansen til å vinne større i tipping enn hos Hjellum. I vårt land har utsleppa berre gått opp, endå vi stadig får mange kWh meir straum på nettet. Slik har det vore før, og slik er det framleis. Utsleppa lurer seg heile tida unna å bli hemma av ny kraft. Til andre land eksporterer Noreg ein god del vasskraft, som stort sett går til å ta forbrukstoppane morgon og kveld, medan kolkraftverka går stabilt og uforstyrra.

Firda hadde fredag den 3 februar inne ein artikkel om kor mykje pengar Solund kommune skulle kunne tene på installering av vindkraft i urørt kystnatur. 26 millionar kroner som då er ei auke på 43%, der noko av pengane skulle vere øyremerka næringsutvikling.

For ei kommune med trong økonomi er dette noko som kjem godt med og dersom summen vert så høg som det vert påstått den kan vere, så kan det komme mykje godt ut av desse pengane. Men eg lurer på om det er slik at Solund kommune får 26 millionar sjølv om innteninga til kraftselskapa vert lågare. Eg antar at summen som står i avisa er ein sum berekna på 100 % produksjon. Kva blir det då dersom produksjonen vert mykje lågare?

I Kommunestyremøtet 4.10.11 står 2 saker på saklista, ei av dei to er_ K-sak 45/11, Framdriftsplan __vindkraft_. Saka inneheld framlegg til kva som skal skje fram i mot Folkerøystinga 09.01.12. Ei stor og viktig sak, når ein ser på kva ressursar, 3 til 4 milliardar, som blir sett inn i dei to vindkraft-anlegga som er søkt oppført i Solund, og som kan gje viktige og utfyllande inn-tekter for ei slunken kommune-kasse. Naudsynte inntekter når vi ser på innhaldet i neste sak på saklista.

Neste sak kjem som haste-sak i tillegg, og blir handsama som,_ K-sak 046/11-Drift av lokale båtruter._ Utanom økonomiplan-og budsjett-prosessen må ein her ta stilling til om det «kan skrapast saman» nok pengar til å ytterlegare finansiere og oppretthalde båtrutene, livsnerver til øyane i Solund.

(I Firda papirutgaven for 01.02.2012 er trykket kortversjonen av dette innlegget. Under er argumentasjonen mer utfyllende).

1. Innledning

Sogn og Fjordane Nei til EU er svært tilfreds med at LO-leiinga 30. januar gjekk ut mot EU sitt vikarbyrådirektiv og bad regjeringa leggje ned veto. Tidlegare har UNIO gjort det same. Meir enn 1 million fagorganiserte står no bak dette kravet, og 18. januar var det mange stader i landet politisk streik mot å innføre direktivet.

Når EU vil innføre eit nytt direktiv som skal regulere innleige av arbeidskraft, er det sjølvsagt fordi dei vil ha endå meir fri flyt av tenester. Dette vil ganske sikkert føre til stor auke i vikarbruken, og i verste fall kan arbeidstakarar miste retten til faste tilsetjingar, noko som heilt klart vil svekke fagrørsla si makt. Arbeidsmiljølova har som prinsipp at fast tilsetjing er norma. Med innføring av direktivet vil dette prinsippet bli svekka, og det vil bli opp til EFTA-domstolen å tolke i kva grad arbeidsmiljølova gjeld. Dette kan få alvorlege konsekvensar både for norsk arbeidsliv og for fagrørsla. Jan Davidsen, leiar i Fagforbundet, går så langt som å seie at dette vil føre til eit C-lag i norsk arbeidsliv.

Ungdommar som tek yrkesfagleg utdanning møter stadig på problem når dei søker læreplass i bedrift. Heile tre av ti finn ikkje ei bedrift som vil ta dei inn som lærling i tide. Denne utviklinga er svært uheldig for ungdom som går på yrkesfag, samtidig som landet er avhengig av fleire fagutdanna i desse yrka i framtida. Kvifor er det då så vanskelig å få læreplass?

Ei av utfordringane vi har er at det er for dårleg oversikt over bedrifter som er på jakt etter lærlingar i ulike fag. Det kan vere ein heil del bedrifter som ikkje er synleg for lærlingar som ønskjer å ta fagbrev. I eit land som har som målsetning at dei som vil ha læreplass skal få det, må vi finne nye tiltak for å gjere informasjon meir tilgjengelig. På mange måter er framtida til Noreg yrkesfag, vi vil trenge mange fleire fagleg utdanna til desse yrka framover. Behovet er stort og derfor må vi legge til rette for at dei som tek yrkesfag får moglegheiten til å få den kompetansen dei treng.

Jens Stoltenberg og dei andre AP-toppane talar til ungdommen om å ta vare på kvarandre, men samstundes går dei bak ryggen på den same ungdommen og gjer arbeidslivet deira uleveleg på sikt! Teneste -og vikardirektivet vil leie til endringar i Arbeidsmiljølova, -endringar som vil tvinge arbeidssøkarar attende til dei harde trettiåra. Arbeid for luseløn og berre mellombels tilsetting vert standard, fast arbeid noko eksotisk! Stoltenberg er farleg han har ingen omtanke for dei lågast i næringskjeden, han uroar seg berre for direktørvenene sine i NHO.

Vær merksam på at AP-broilarane er utru tenarar, utan unntak tener dei marknadsliberalistane, folk flest vil bittert erfare at det berre var løgn, -dei lovnadane som kom!

Onsdag 18. januar kom meldinga om at forhandlingane om ny arbeidstidsavtale for lærarar var brotne. Begge partar beklagar dette, men brotet er like fullt eit faktum, og vi går eit uoversiktleg tariffoppgjer i møte denne våren.

På nettsidene sine nemner KS kva prioriteringar dei har hatt i forhandlingane, og som skuleleiarar og hovudtillitsvald i ein liten vestlandskommune er det særleg ei av desse som undrar oss: Kva ynskjer ein å oppnå med at alle tidsressursar skal fordelast etter drøftingar på kvar einskild skule? Med dagens avtale har vi ei sentral regulering av undervisningstida i dei ulike faga, som i tillegg til å avgjere den einskilde læraren sin timeplan også syner kor mange lærarstillingar ein skule treng for å gje elevane dei undervisningstimane læreplanen gir dei rett til. På same tid har leiinga både på kommune- og skulenivå stor påverknad på resten av lærarane si arbeidstid, så høvet til lokal tilpassing er absolutt til stades i den gjeldande avtalen.

Dei som streka opp vegar for utviklinga i Vest- Europa etter 2. verdskrigen, hadde tankar om å utvikle ei ny politisk eining, ein vesteuropeisk union. Politisk fellesstyring var umogeleg å tenkje seg då. For å kome i gang måtte ein starte med økonomiske samarbeidsprosjekt, som kol- og stålunionen frå 1951. Gjennom mange steg har vi no Europaunionen (EU), og den politiske styringa gjennom EU veks. EU har for tida 27 medlemsstatar, og Kroatia er på veg inn som nummer 28. Økonomiane innanfor EU er etter kvart svært ulike.

Målet med EU

Fylkesvaraordførar Jenny Følling vil satse på fornyeleg energi for å oppnå vekst og livskraftige lokalsamfunn her mellom fjella. Dette er ikkje overraskande etter den reservasjonslause planen for vindkraft som fylkestinget vedtok.

Men det er overraskande dersom målet er fleire nye arbeidsplassar. På dette punktet kan det ikkje vere mange næringar som gjev så lite att for pengane som vindkraft. Teknisk Ukeblad refererte i september 2009 ein rapport frå nullutsleppsorganisasjonen Zero, ein svoren tilhengar av vindkraft. Konklusjonen er 0,04 årsverk for kvar megawatt installert effekt.

Raudt Sogn og Fjordane meiner Ap må halde fast ved det dei sa før valet om at E 39 skal gå over Lote-Anda. Noko anna vil vere å halde veljarane for narr. Det gjeld også andre som no ser seg blinde på tilrådinga frå vegvesenet om indre line over Stryn.

Skal vegen berre vere ei ”trafikkmaskin” for å kome fortast mogleg fram, eller skal ein ta omsyn til lokalsamfunn og lokalt næringsliv? Raudt meiner fylkespolitikarane må ta ansvar og leggje avgjerande vekt på det siste. Då er E 39 over Lote – Anda det einaste fornuftige!

Trivselsfylket kvar vart det av. Dette spørsmålet har eg stilt meg sjølv siste tida. Ikkje minst på grunnlag av uttalen til alle ”vitarane” som kvitrar til dei ymse media-kanalane. Dei sit på kvar sitt nes og tutar. Usemja er stor.

Når tid går det an å bryte ned denne krangelen og heller få ei semje i dette fylket. Det må då gå an for oss å få det til også, slik dei klarar det i mykje større grad i grannefylka nord og sør for oss. Det syner også att på E39 standarden. Høyrde i radioen på morgonen 24.januar at her i fylket kranglar vi om 5mrd. Medan Møre og Romsdal har eit sum på 35 mrd til same E39. Dette var høyrt i farten utan eg fekk meir forklaring på det som låg bak talla. Men det gjev meg likevel visse assosiasjonar.

Leiar i Noregs Mållag, Håvard B. Øvregård, seier at framlegget frå Utdanningsdirektoratet i dag om å fjerne eigen karakter for sidemålet, er ei dramatisk svekking av sidemålsopplæringa. Å svekke sidemålsopplæringa er ei svekking av norskfaget og av nynorsk som offisielt språk.

Vil vi ha det slik? Har elevar no større problem med å lære språk enn før. I “gamle dagar” var god karakter i norsk, både hovudmål og sidemål, viktig. I tillegg måtte vi helst gjere det godt i engelsk og tysk, og mange fekk etter kvart fransk å “slite med”. Som elev frå desse gamle dagane, så ser eg tydeleg at rettskrivingskunnskap med grammatikk er tydeleg svekka. Av og til greier eg ikkje å halde meg, men doserer litt av det vi lærde før: Inkjekjønnsord får ikkje r i fleirtal, og det er skilnad på å bruke då og når. (Hos journalistar ser vi og slike språkfeil).

Tidlegare norsk statsminister, Gro Harlem Bruntland, er tildelt ein amerikansk ærespris for sitt mangeårige arbeid med miljø, utvikling og vitskap. Fortener ho prisen?

Årsmøtet i Raudt Høyanger støttar kravet om at Noreg må bruke reservasjonsretten for å hindre at EU sitt vikarbyrådirektiv vert innført i Noreg. Dette direktivet vil føre til endå meir oppsplitting på arbeidsplassane og meir sosial dumping.

Arbeidsmiljølova (AML) er på mange måtar arbeidslivet si grunnlov. Vikarbyrådirektivet utfordrar denne lova på eit viktig punkt, knytta til bemanning og tilsetjingar. Eit viktig trekk ved AML er faste tilsjingar. Bruk av (eigne) mellombels tilsette, innleige frå bemanningsbedrifter og bruk av sjølvstendige oppdragstakarar vert sett på som unntak eller “avvik” som er avgrensa gjennom ulike restriksjonar. Konsekvensen vil også verte ulike arbeidsgjevarar på ein og same arbeidsplass.

Eg ordla med noko vagt i det førre innlegget eg sende inn, kunne sløyfa biten med det nye namnet og flagget. Det er dei gamle symbola vi bør ha fokus og otte for, at dei vet tekne vare på. Folk er svært opptekne av kva den siste samanslåinga vil bety for dei velkjende landemerka, og vil fylgja godt med på kva leiinga gjer..

På mange fartøy er FSF flagget ein naturleg del av dekoren om bord, særleg båtar som er bygd før dei vart ein del av storkonsernet. Men Flagget er og å sjå på td. luemerke og slipsnåler, og det skulle vera god plass til dette vidare.