Logikken er kuriøs, om han i det heile finst, når Rune Nydal prøver å utnytte situasjonen med lite vatn i kraftmagasina i sin kamp for gigantlina Ørskog-Fardal.
Større kapasitet til å transportere straum ville neppe gjort vinteren mildare. Det ville vere oppsiktsvekkjande dersom trønderane, om dei fekk tak i meir kraft frå sør, hadde brukt mindre straum enn dei har gjort i kulden. Fleire kraftliner gjev alltid folk høve til å slå på fleire brytarar enn før. Det er, så vidt er veit, ikkje noko som skulle tilseie at større forbruk får magasina til å sige mindre.
I lys av påstandane frå Statnett, NVE, fleire kraftselskap og Rune Nydal, har linenettet klart denne hundreårsvinteren avslørande godt. Folk har ikkje problem med mangel på straum, men dei klagar over at han er for dyr. Også på Austlandet. Prisen stig når tilgangen på kraft er mindre enn etterspurnaden. Knapp tilgang har vi mellom anna fordi svenske atomkraftverk går med redusert produksjon. Prisen blir til på ein børs, time for time, eit opplegg som Stortinget vedtok med energilova i 1990. Lova og omsetningssystemet vert neppe endra om det kjem nye kraftliner. Når Rune Nydal påstår at større overføringskapasitet ville gjort magasinfyllinga meir normal, kan det ikkje vere henta nokon annan stad enn i lause lufta.
Det er heller ikkje slik at vanlege forbrukarar betaler den høgste spotprisen som kan oppstå i kortare tid nokre dagar. Det var nyleg opplyst at rekninga for trønderane kunne bli eit par tusen kroner høgre enn vanleg. Sikkert plagsamt nok for nokre, men likevel ein pris langt under ti kroner kilowattimen. Historia om den dramatisk dyre potetkokinga er ein spekulert konstruksjon, ikkje ein realistisk situasjon.
I Hardanger og frå Sogn til Sunnmøre har dei folkelege protestane mot monstermastene vore massive. Dette kalla Rune Nydal smale særinteresser, som han vil setje under sitt teknokratiske formynderi. Han vil fjerne Bjørn Lødemel, den einaste tingrepresentanten frå Sogn og Fjordane som forsvarer folket i denne saka, frå all innverknad på nettpolitikken. Dersom vi etter denne oppskrifta skal kunne snakke om demokrati, er demokrati det som Rune Nydal vil, ikkje det folket vil.
Det er å håpe at dei som har noko med det, lærer av denne vinteren at vegen vekk frå store straumrekningar og vanskeleg forsyning, er den vegen som går til fleire andre varmekjelder enn elektrisk straum. Dagens situasjon er ein høgst pårekneleg konsekvens av den lettvinte tanken at meir kraft skal ordne alt. Å basere seg på vasskraft til oppvarning i så stor grad som i vårt land, kan umogeleg gje reservar nok til å klare ekstreme vintrar utan problem. Å følgje Rune Nydals kraftlineiver vil gje oss fleire vintrar med høge prisar.
Erik Solheim, Førde
Kommentarar
Lødemel forsvarar dei som ikkje vil ha utsikta si forstyrra. Men kven forsvarar dei som vil ha ei trygg straumforsyning?
Vi har ikke teknisk kompetanse til å legge sjøkbel fra Fardal og til Ørskog for å sikre strømforsyningen til midt Norge. Men vi har teknisk kompetanse til å legge sjøkabel til kontinentet for å selge/importere strøm. Hvorfor???
Vi har ikkje bruk for denne monsterlina. Og eg tykkje Erik Solheim har mange vesentlege og gode poeng i denne saka.
Kvifor meiner du me ikkje treng lina Torpe? Og kven er me? Sogn og Fjordane?
Lina er viktig nasjonalt for at den norske kraftmarknaden skal fungere. Viktig for å sikre kraftforsyninga til Midt-Norge. Kraftsituasjonen i Midt-Norge er kritisk fordi det manglar overføringsliner inn til landsdelen. Statnett, som er fagfolka på dette feltet, er svært klare på at det er behov for både ei line gjennom Sogn og Fjordane og ei gjennom Hardanger for å sikre bergensområdet sikker kraftforsyning.
På kva grunnlag trekkjer du konklusjonane til Statnett i tvil?
Har sakt og skreve det før,straumen må produserast der den skal brukast,då slepp vi denne forsøplinga i urørd natur.
Så du meiner dei som bur på austlandet, til dømes, skal produsere all krafta si sjølv? Eg er redd det du tenkjer ikkje vil fungere særleg godt i praksis. I dag blir det meste av krafta produsert på vestlandet, medan mesteparten av folket bur på austlandet. Berre dette faktumet illustrerer godt at tankegangen din er håplaus.
Eg meiner SV i Sogn og Fjordane er på bærtur i denne saka.
Ja selvfølgelig meiner eg det,uannsett kor i landet du måtte bu så kan du produsere din eigen straum.
Om det er noken som her er på “bærtur” så må det vere nokkre andre enn meg.
Om du meiner eg tar feil,så må du ta ein titt på denne linken:
http:www.blackligthpower.com
Eg meiner også att SV og Sogn og Fjordane her er på bærtur,men det er på grunn av att alle desse igjennlevande elver MÅ bli lagt i rør,for å tilfredsstille (eigara og pengemakta)..
Oslo kan ikkje produsere all straumen dei treng sjølv, men dei kan bruke langt mindre av han. Å leggje opp til at det skal koste like mykje—faktisk mindre på grunn av nettleiga—å bruke straum langt frå produksjonsstaden fører ikkje til ei meir robust kraftforsyning. Tvert imot. Ein gjer seg berre stadig meir avhenige av langtransporten, og treng stadig større kraftliner for å forsyne storforbrukarar langt frå produksjonen. Tryggleiken i kraftforsyninga vert svekka, ikkje styrka, av dagens prispolitikk og store kraftliner.
Statnett har ikkje påvist nokon svake sider ved regionalforsyninga i Sogn og Fjordane i dei siste tertialrapportane frå Landssentralen. Mangelen på overføringskapasitet nordover går att, men den kjem av at ein har lagt mykje kraftkrevjande industri til eit område som ikkje produserer nok kraft. Dei einaste langsiktig gode løysingane er å flytte storforbrukarane til område med høg nok lokal kraftproduksjon, eller å produsere meir kraft lokalt. Å skulde på manglande overføringskapasitet er bakvendt.
Svært bra innlegg, Erik Solheim.
Odd Frantzen: Som du veit som Ap-politikar, så kan Naustdal kommune kan risikere å få lina gjennom kommunen som vil det vere eit konflikttema. Mange av dine sambygdingar er ikkje særleg begeistra for å få lina nært innpå seg med tanke på fare for stråling og bandlegging av jord pga trassen. Og det viser seg at mange er imot denne lina særleg hjå dei som kjem til å bur langs lina. Det kan i alle fall sjåast ut som at det tema som tilhengarane av lina effektivt overser.
Den andre sida:
Det er helt riktig fakta at fylket vårt eksportere mesteparten ut av fylket og krafta samt at krafta er grunnlaget for industrien i fylket vårt. Noreg produsere nok kraft til å dekkje sitt forbruk. Men, som Solheim peikar på så vart kraftpolitikken liberalisert under Stoltenberg-regjeringa på 90-tallet.
Det er tydleg vis nokre vil produsere meir kraft for å møte tetterspørselen og då med motiv med å byggje 420 kV kraftlina ut for få innpass på den opne kraftmarknaden på kortast mogleg tid, med kraftliner (fordi det er billegast) og mette den aukande kraftsluket i Europa. Det skapar i alle fall ikkje billeg pris sidan det er marknadskreftene som styre krafta. Kort og godt er det marknadskreftene som rår i denne saka.
Eg tykkjer Solheim sitt innlegg tek opp mange gode poeng som understrekar dette.
Eg ser ulempene med lina, men eg ser og behovet. At marknadskreftene rår kan knapt overraske nokon. Stortinget har faktisk bestemt at det skal vere slik!
Odd Franzen: Det er ikkje marknadskreftene som rår. Då hadde transportkostnadene vore med i kraftprisen, marknadskreftene hadde styrt forbruket etter lokal produksjon og vi hadde ikkje vore i denne situasjonen. Det er tvert imot, som du skriv, Stortinget som har bestemt at vi skulle inn i det uføret vi er i no. Det er stor skilnad mellom marknadskreftene rår og Stortinget har bestemt.
Skal vi komme oss ut av dette uføret må Stortinget bestemme at forureinar skal betale for monsterlinene. Det vil seie differensiert straumpris etter korleis straumen har reist. Dessverre er prinsippet om at forureinar skal betale berre tomme ord politikarar brukar når dei vil ha meir avgifter inn i statskassa eller ikkje ynskjer å leggje ut for opprydding av gamle synder. Kvifor ynskjer du at folk, næringsliv og industri i Sogn og Fjordane skal betale ekstra nettleige for å få dyrare straum?
Kva med den industrien vi har att i vårt eige fylke? Kva kan vi gjere for å sikre desse arbeidsplassane? Nokon snakkar om billegare straum, kraft avtalar, infrastruktur, tilgang på arbeidskraft osb. Rammevilkår er det einaste eksisterande so vel som ny industri er opptekne av. Kva skjer med desse arbeidsplassane når nærliggande kraftprodussentar ikkje lenger kan levere kraft billeg nok, men istaden leverar krafta ut i den store verda? Kven har spurd industrien i Sogn og Fjordane kva dei vil?
Nokon har faktisk spurdt dei, men kanskje svaret ikkje var heilt som dei hadde forventa. Ingen treng legge mykje “energi” i å analysere kven denne linja er til for. Det er slett ikkje inbyggarane i Førde, Naustdal, Gloppen, Jølster, Svelgen, Årdal, Høyanger eller nokon andre stader i fylket som kjem til å nyte godt av denne overkapasiteten. Denne linja er ikkje tenkt å “redde” Noregs befolking frå noka “kraftkrise”. Dette er ei overføringslinje ut i den store verda for framtidig outsourcing av energiforedling. Å selje råstoff uforedla er ikkje fornuftig ressursbruk. Reèll verdiskaping ligg i å foredle råstoff. Kort fortalt, å nytte krafta vi sjølv produsserar til vidare foredling.
Sitat Frantzen:
-——————————————————————————————————————Så du meiner dei som bur på austlandet, til dømes, skal produsere all krafta si sjølv? Eg er redd det du tenkjer ikkje vil fungere særleg godt i praksis. I dag blir det meste av krafta produsert på vestlandet, medan mesteparten av folket bur på austlandet. Berre dette faktumet illustrerer godt at tankegangen din er håplaus.
Eg meiner SV i Sogn og Fjordane er på bærtur i denne saka.
Kvifor skal Vestlandet vere batteri for Austlandet? Kva skuldar vi “storsamfunnet” som med rette kan belaste oss for eiga vinning? Kvifor skal vi i Sogn og Fjordane bere byrden med å legge til rette for billeg straum på Austlandet? Eg er kraftig lei av at vi til stadigheit skal måtte krype for kraftkapitalismen og “innsjå” vår rolle i samfunnet. VI TRENG IKKJE DENNE LINJA!
Sogn og Fjordane SV må leve i ei anna verd.
Olje- og energiministeren er uroa for eit alt for dårleg straumnett i Norge. Det har ikkje vore gjort større utbetringar på nettet på 20 år, står det å lese i Firda i dag. Han peikar på fire kritiske område i Norge, der Ørskog – Fardal er er eit av dei.
Fagfolka i Statnett er svært så klare på at 420-kv lina er viktig å få på plass.
Dei som ivrar for å produsere grøn kraft i Sogn og Fjordane får ikkje starte opp, fordi dei ikkje får krafta si ut. Kraftnettet har for liten kapasitet til ny fornybar energiproduksjon.
Kanskje vi skal melde Sogn og Fjordane ut av Norge og sei at vi heller vil klare oss sjølve?
Om det var straumnettet som var problemet, så er det feil medisin/ feilprioritering å byggje 420kV-lina. Motiva for å byggje monsterlina blir meir og meir tvilsam.
Motiva til Stattnett er heller å eksportere meir krafta ut til det opne marknaden, enn å forbetre/vedlikehalde linenettet.
Odd Frantzen: Dersom det faktisk er flaskehalsar i straumnettet over heile fylket, skal Statnett opprette eigne kraftregionar mellom flaskehalsane, jf. Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet §5 1. setning. Det har dei ikkje gjort, og eg kan heller ikkje sjå at slike flaskehalsar er nemnde i dei siste tertialrapportane frå Landssentralen til Statnett, der dei skal rapportere slikt. Statnett har ikkje heimel til å nekte oppstart av småkraftverk på grunnlag av tidvise flaskehalsar, men kan påleggje kraftverk å redusere produksjonen når det trengst for å halde seg innan fysiske grenser i nettet (§7). Dersom dette var eit stort problem i praksis, hadde vi nok høyrt om det. Statnett går over sine fullmakter og driv rein utpressing, i samarbeid med Rune Nydal og småkraftforeininga.
Du legg forresten to viktige premiss (politiske vedtak) til grunn for argumentasjonen din:
o Straumprisen skal vere lik over heile landet.
o Kostnadene for å få dette til skal fordelast likt på alle (gjennom nettleige).
Kvifor er dette viktigare for deg enn å ta vare på Vestlandsnaturen?
Problemet er, som nemnt i tertialrapportane, at Statnett ikkje får overført so mykje kraft mellom region 1 og region 3 som trengst for å halde lik straumpris i dei to regionane. Målet om lik straumpris er eit vanvittig politisk vedtak. Straumnettet er ikkje dårleg; det er utsett for politisk vanstyre. Målet vil alltid medføre kontinuerleg krav til auka overføringskapasitet. Både økonomiske og miljømessige kostnader ved utbygginga vert skjult slik at marknaden ikkje får lov til å regulere forbruk og produksjon lokalt. Når det kostar mindre å plassere kraftkrevjande industri i tettbygde strok enn der krafta vert produsert, vil industrien flytte til arbeidskrafta, ikkje omvendt.
Ei anna ulempe er at nettleiga eksploderer med denne politikken. Når utgiftene i beste kommunisttradisjon skal fordelast likt på alle, i staden for at dei som krev straumen transportert skal betale, utgjer nettleiga ein stadig større del av straumrekninga. Mange av oss betalar meir i nettleige enn for straumen vi brukar. Når straumrekninga er lik uansett kor mykje straum vi brukar, kan du jo lure på kvifor folk ikkje sparar på straumen.
Beklagar at eg ikkje har svart på tiltale før no, eg har vore utanlands.
At straumnettet i Noreg treng oppgradering har ingen nekta for. Noreg er ikkje i noka særstilling, eller blotta for teknologiske nyvinningar. Det er klart at vi må fornye og forbetre fordelingsnettet vårt som alle andre stader i verda. Men det saka dreier seg om her er 420kv kraftline gjennom Sogn&Fjordane(osb), dette er eit heilt anna tema.
SFE, BKK og Sunnfjord energi driv stadig oppgradering av netta sine(22kv, 66kv, 122kv og 300kv). Det som faktisk er eit stort paradoks oppe i denne debatten, er at den planlagde 420 kv lina har parkert mykje av desse oppgraderingane på eit sidespor medan debatten raser. Hadde det ikkje vore for 420kv lina so hadde store delar av det “lokale” fordelingsnettet vore utbetra, eller iallehøve vore komt lenger i prosessen enn kva som no er tilfellet. So når enkelte hevdar at fylket vårt er avhengig av 420kv lina, er dette direkte feilinformasjon. Nettet i Sogn & Fjordane hadde vore betre om denne kraftlina ikkje kom.
Og til dei som meiner at landet i si heilheit, eller storsamfunnet om du vil, er avhengig av denne 420kv lina…… so vil ein sjøkabel mellom dei same punkta ha meir enn nok kapasitet for framtida. Treng vi monsterlina gjennom fylket/fyka våre? NEI!.
Hei Ole Erik ! (sambygding)
Fakta er:
Sentralnettet (420 kV) kan ikkje erstatte distrbusjonsnettet (22 kV( og regionalnettet (66 og 132 kV). Dette blir som å tru at opprustninga av RV611 skal gje betre trafikkflyt mellom Bergen og Ålesund. Det hjelp heller ikkje å gjere utbetringar på E39, og tru at folk i Vevring får glede av det.
SFE Nett, som eg kjenner best, har investert over 100 mill kroner i distribusjon og regionalnettet i 2009, som er det høgste nokon gang. Budsjetta for åra framover viser det same. Også Sunnfjord Energi har, og skal investere store beløp i desse netta, så investeringane har på ingen måte stoppa opp i påvente av 420 kV linja.
Distribusjonsnetta og regionalnetta må rustast opp kraftig inn mot sentralnettspunkta i Moskog og Ålfoten i åra framover. Det betyr at store investeringar må til i sentralnettet, regionalnettet og distrbusjonsnettet.
Med helsing Gunnar
Eg ser ikkje kvar dette bryt med det eg set fokus på. Svaret på spørsmålet om vi i vårt fylke treng 420kV line vert det same, nei. Det regionale nettet treng heilt klart ei oppgraddering for å møte framtida, men det kan skje på andre måtar enn ved 420kV i luftspenn.
Når det gjeld utbyggingar som står på staden kvil i påvente av 420kV, so er dette informasjon som kraftselskapa sjølv har gått til media med i seinare tid. Dette er ikkje noko eg har funne på.
Om vi i Vevring vert gladare av ei oppgradering av E 39? Klart vi vert da, men ei oppgradering av R 611 er meir preserande, og kanskje viktigare for oss sambygdingar. Ja takk begge deler, men dette er ein annan debatt.
Hei igjen !
Selvfølgeleg er det behov for 420 kV linja gjennon fylket. Vis ikkje ville det aldri blitt søkt om å få bygge den, og NVE ville aldri ha gitt konsesjon til den.
Argumentene er velkjente, og du finn dei i kraftsystemutgreiinga for Sogn og Fjorane fylke (http://www.sfe.no/LinkClick.aspx?fileticket=jFOb8rawmrk%3d&tabid=2624)
I dag leige statnett sentralnettskapasitet på ei gamal 132 kV – linje. Denne linja er “raudglødane”:
- og kan ikkje ta i mot ny fornybar energi frå fylket vårt (all utbygging har stoppa opp)
- Den gjev dårleg leveringssikkerhet til innbyggarane i fylket vårt
- Den har ikkje kapasitet til å utvikle ny industri i dette fylket
Dette kan ikkje løysast gjennom utbygging av eksisterande distribusjonsnett og regionalnett.
Å legge denne linja i sjøkabel utanfor fylket vårt, ville vere som å bygge ein ny stamveg i tunnel mellom Bergen og Ålesund, – altså ingen nytte for fylket vårt. Den ville også påføre nettkundane (småbarnsfamilier) unødige kostnader. (10 ganger så dyr som linje). I tillegg ville leveringssikkerheten bli for dårleg.
Men no skal eg gje meg, men eg synest du skal lese kraftsystemutgreiinga for fylket. Den gjev godt grunnlag for vidare debatt.
Eigentleg er det alt for seint å debattere denne saka. NVE har gitt konsesjon, og saka ligg no til endeleg handsaming i OED. Eg kan ikkje sjå at OED kan gjere anna enn å stadfeste NVE sitt vedtak, med evt. nokre mindre justeringer.
Ha ei god dag !
Helsing Gunnar
Gunnar Vassbotten, kvifor er det so viktig for deg å byggje enorme kraftliner gjennom flott natur for å eksportere krafta frå Sogn og Fjordane? Krafta kan ikkje både brukast her og eksporterast. Kvifor er det so forferdeleg gale å bruke krafta her at du heller ynskjer høgre nettleige for å eksportere krafta enn lægre prisar på kraft og nettleige i Sogn og Fjordane? Tykkjer du det er for mange folk i dette fylket? Skal vi ikkje like godt forby utnytting av natrurressursane i fylket til andre formål enn eksport? Det neste blir vel at vi må leggje ned alle fiskemottak i fylket fordi Midt-Noreg får for lite fisk.
Sjølvsagt konkluderer Statnett og SFE med at dei må byggje kraftliner! Dei vil vekse seg større som alle andre verksemder, og har ikkje vurdert andre alternativ enn å byggje kraftliner. Ikkje i nokon av rapportane har eg funne at til dømes pris er føreslått som verkemiddel for å flytte forbruket etter produksjonen. Det har heller ikkje vore deira mandat.
At lokale mikrokraftverk vert haldne som gislar er alvorleg. Sovidt eg veit har enno ingen småkraftverk vorte pålagde å halde attende produksjon på grunn av kapasitetsproblem i nettet. Det er difor ingenting som tyder på at byggestansen er noko anna enn utpressing frå Statnett.
Synleggjer dei faktiske transportkostnadene. Ikkje la transporten vere ein rein felleskostnad, men la alle betale for den straumen dei faktisk transporterer. Då vil det løne seg å bruke straumen nær produksjonsstaden. Det vert lønsamt å byggje pumpekraftverk som brukar overskotsproduksjon i våte tider til å lagre energi for produksjon når det er tørt. Ein treng ikkje flytte like mykje straum over lange avstandar, og straumforsyninga vert difor meir robust. Vindturbinar vert mykje meir velkomne i nabolaget dersom dei gjer at straumprisen i området vert halvert når det bles. Det er eit alternativ, men du får sjølvsagt ikkje presentert dette når du spør nettselskapa! Det involverer ikkje auka forteneste for dei, og svært lite auka aktivitet.
Dette er eit verdival. Eg meiner at vi ikkje er tente med å fortsatt bygge “monsterliner” for å forsyne omverda med kraft. Sjøkabel er vel strengt teke ikkje utgreia i det heile, so kva kostnaden med dette alternativet er har eg ikkje sett noko eksakt tal på. At innbyggarane i Sogn&Fjordane vert “straffa” med himmelhøg nettleige for å prøve å verne naturen? Kva er dette for slags trugsel? At vi vert belemra med høgare nettleige er vi fullt klare over. Det er vi som lyt finasiere F..enskapen uansett, same kva utfallet vert. I so måte kunne det vere interessant å få noko att for pengane.
Det er velkjendt, og sjølvsagt heilt forståeleg at store energiselskap, og andre som vil tene pengar ikkje ynskjer å bruke meir pengar enn naudsynt på “unødig” infrastruktur. Det er ikkje industri Noreg som har ynskja å verne om naturkvalitetar. Det er folket, og kanskje slike naive sjeler som meg med “visjonar” om ein natur for framtida som brukar energi på å hindre denne type inngrep. Statnett, SFE nett og andre utbyggarar vil sikre strumforsyning til folket. Folket vil gjerne vere med på dette, men har og andre behov som ikkje let seg kombinere, utan visse tilpassningar.
Dersom det er mine behov som har framtvunge denne “lettvinte-øydeleggande” løysinga so beklagar eg, men eg har samvit til å møte problemet med andre alternativ. Vi har råd til å ta vare på naturen på ein betre måte enn dette. 10 gangar dyrare? Mangedobla nettleige? Er dette dei faktiske tala, og om det so er, kva er kostnadane for natur og miljø, og verdien av urøyrd natur sett i forhald?
Eg hadde eigentleg avslutta denne debatten, men….
Kvifor ein skal bygge kraftlinjer: For å sikre samfunnet ei sikker stramforsyning (jfr kraftsystemutgreiinga) , men det er sjølvsagt ikkje noko mål å øydelegge vakker Vestlandsnatur. Målet og poenget med konsesjonshandsaming er å sørgje for at ulempene for samfunnet vert så små som mogeleg. Konsesjonsprosessen i denne saka har gått over fleire år, og det har vore utarbeidd utalliga alternative løysingar, også sjøkabel. Det er konsesjonsstyremaktene som avgjer kor linja skal gå, og kva avbøtane tiltak som vert sett i verk. Eg håper og trur at dei har gjort jobben i denne saka, slik at den løysinga vi får er den beste for samfunnet, og at ulempene blir så små som mogeleg. I denne, som i alle slike konsesjonssaker, er det vanskeleg avvegingar mellom samfunnet sitt behov for sikker straumforsyning og inngrep i vakker natur.
Nettselskapa har ingen økonomisk interesse i å bygge mest mogeleg kraftlinjer. Inntektene til desse monopola er styrde av styresmaktene gjennom inntektsrammer, og dei får inntekter for å løyse dei oppgåvene dei har – verken meir eller mindre ! Suksessen til nettselskap litt såleis i å løyse oppgåvene på mest mogleg effektiv måte. Endeleg er det også slik at nettselskapa, i alle fall her på Vestlandet , har offentlege eigarar, og i den grad det blir overskott og utbyttet, går dette tilbake til fattige kommunar, som m.a. kan nytte det til å halde oppe nedleggingstrua grendeskular. Elles bidreg energibransjen med støtte til kulturliv og gode føremål i kommunane og fylket.
Elles ser eg mange kreative forslag til nye reguleringsmodellar for nettverksemda. Desse ligg svært lang frå dagens nettregime. Eg trur ikkje slike handelshindrande tiltak på fornybar energi bidrar til å løyse klimautfordringane, snarare tvert om. Klimamåla legg opp til 20 % auke i fornybar energi fram til 2020, (+ 20% energieffiktivisering og 20 % reduksjon av klimagassar) og denne må produserast der potensialet er. (ser også at SV meiner dette er for lite offensivt) Det betyr at meste delen må produserast på Vestlandet. For å få denne fornybare energien ut til samfunnet må det også byggast kraftnett – diverre !. Alle hindringar (flaskehalsar i nettet, prishindringar m.m.) for fri flyt av kraft vil gjere det vanskelegare å nå klimamåla.
Ingenting ville vere betre enn om krafta som blir produsert her i fylket også blei nytta her til å skape arbeidsplassar og vekst lokalt – der er vi heilt på linje. Eg kan heller ikkje sjå at det ligg nokon hindringar for dette. Sogn og Fjordane nyttar svært mykje av krafta til industriføremål (ca 85 % av totalt forbruk), men kraftoverskot er stort, og vil bli større. Vi får vel også ta med oss at det ofte er svært kontroversielt å etablere ny industri…..
Morosamt. Eg trur vi gjer som du hadde tenkt, og let denne debatten sile ut i “sanden”. Ser ut til at vi forstår kvarandre rimeleg godt, vi er berre ikkje heilt einige om korleis ting bør gjerast. Det er lov å vere uenige, og ha ulike mål her i livet. Mitt mål trur eg kjem godt fram i dei synspunkta eg har slept fri tidlegare i debatten, so eg ser ikkje noko poeng i male kornet på nytt. Ingen treng kome å beskulde meg for å vere industrifientleg, då har dei ikkje lese det eg har skrive.
Menneskja er ulike, og har ulike interesser. Dette fører med seg at ein har ulike fokus og ulike mål her i livet. Mitt mål er å leve godt, og syte for at dei som kjem etter meg har eit grunnlag for å gjere det same.
No gjer iallefall eg meg i denne debatten.