Viser arkivet for stikkord engebø

Eit inkluderande samfunn

I kommunestyremøte i Naustdal torsdag 12.02.15, gjekk ordføraren i Naustdal langt i å skulde Førde for å gje Naustdal ei “kald skulder” i Engebøsaka. Saka der dette vart tema var sak om kommunereform og framdrift i utgreiing av nye kommunemodellar/grenser.

Ordføraren hadde ulike vinklingar og tema føre seg, men det toppa seg då han drog Engebøprosjektet inn i debatten, som grunn for kvifor vi og burde sjå på eit alternativ der Naustdal går saman med Florø og Askvoll. Lattermildt er vel kanskje ei grei beskriving på denne argumentasjonen. I høyringsrundene i forkant av Naustdal sitt skjebnesvangre vedtak 11.05.2011 gav Førde tydeleg signal om kva dei meinte om Naustdal sine planar for Førdefjorden. Men dette brydde Naustdal seg lite om, og tura på som om ingen skade skulle skje.

Ordføraren har tydeleg engasjert seg 100% og vel so da, i å sable ned all kritikk av planane. Og går ikkje det, so truar han med å vende ryggen til dei som “obstruerar”. Dette vert tullette, og er ikkje ein strukturdebatt verdig. Naustdal kommune ligg strategisk plassert mellom Førde og Florø, men det er ikkje mykje hjelp i om ein skal gjere seg til uvens med alle.

So til det saka eigentleg dreiar seg om. Eg meiner “kommunereformarbeidet” er kome gale ut av startgropa, og generelt har lite substans. Kvifor skal ein slå saman kommunar no? Kva oppgåver skal dei “nye” kommunane ha? Kva er riset bak spegelen, og kva er gulrøtene eigentleg verd? Eg er ikkje prinsipielt i mot kommunesamanslåing, men ganske nær. Samanslåing av kommunar må skje på kommunane sine premissar, og ikkje grunna press ovanifrå. Demokratiet vert ikkje rikare av å verte smalare, og færre representantar gjer oss ikkje breiare politisk slagkraft. Kva har skjedd i Sverige, Danmark, og andre samanliknbare land?

Ein kjend Blåpolitisk tenkemåte er å samle makt på færrast mogelege hender. Er det god politikk for Naustdal, eller Sogn og Fjordane fylke for den saks skuld? Er Noreg verdas beste land å bu i grunna store sterke byar og senter? Neppe. Eg vil påstå at dette skuldast ein langvarig og sterk desentralisert maktstruktur, og stadig kamp for rettferdig fordeling. At dei BlåBlå no gjer alt dei kan for å rive dette ned er vel knappast noko bombe, men er dei ein god ide å slenge seg på?

Eg har ei utfordring til ordføraren i Naustdal, og sjølvsagt alle andre som føler seg tilskrivne:
- Kva er målet med å slå saman kommunar no? Er det demokratiet eller tenestene ein ynskjer å sentralisere?

Et prosjekt med miljøfordeler

Nye muligheter for Sogn og Fjordane

Den siste tiden har svakere prognoser for oljeindustrien og behovet for nye arbeidsplasser fått mye oppmerksomhet. Det må tenkes nytt og vi må finne nye ben å stå på. Dette representerer spennende muligheter for Sogn og Fjordane som har betydelige naturressurser. Langsiktige prognoser viser at vi vil få et betydelig kraftoverskudd i årene fremover. Dessverre gir hverken kraftproduksjon eller krafteksport høy aktivitet, sysselsetting eller særlig lønnsomhet slik det nå ser ut. Fornybar energi bør også brukes til å etablere nye konkurransedyktige bedrifter i fylket. Nordic Mining ønsker å vise vei med å bygge bærekraftig og langsiktig mineralindustri som en del av den omstillingsprosessen som Norge nå har startet på.

Forekomst i verdensklasse, naturgitte fordeler

Det er sjelden det oppdages nye mineralforekomster i verdensklasse. En av verdens rikeste og reneste titanforekomster ligger i Engebøfjellet. Dette setter Sogn og Fjordane i en særposisjon. Forekomsten ligger nært det europeiske markedet, og i et område med rikelig tilgang på vannkraft. Dette er naturgitte forutsetninger som gir oss muligheten til å etablere en ny mineralvirksomhet som kan forsyne Europa med kortreiste mineraler og råstoff. En ny hjørnestensbedrift i et området som har behov for langsiktige arbeidsplasser og samfunnsutvikling. Analyser viser til at det er de store bedriftene som bygger lokalsamfunn over tid, og som står for majoriteten av innovasjonen i næringslivet. Utvinning av rutil fra Engebø vil gi grunnlag for 500 nye arbeidsplasser på land i en 50 års periode.
Produksjon av høyverdig titanråstoff fra Engebø gir i tillegg andre industrimuligheter. Det er grunn til å tro at forbedret produksjonsteknologi for fremstilling av titanmetall vil gi større anvendelse av dette unike metallet i tiden som kommer. I et slikt perpektiv vil det være fristende å se på muligheten for metallurgisk viderforedling i Sogn og Fjordane, selvfølgelig med hjelp av lokal fornybar vannkraft.

Engebø og det grønne skiftet

I artikkelen, «Fornybare energikilder dobler strømproduksjonen» på forskning.no, kunne vi nylig lese at mineraler og metaller er avgjørende for å løse klimautfordringene og for å skape en grønnere hverdag. Det skal store mengder mineraler til for å legge om til fornybar energi, men forskningen viser at de langsiktige miljø- og helseeffektene overstiger de kortsiktige påvirkningene av økt mineralutvinning. Nordic Minings langsiktige satsning på mineraler er tuftet på en slik utvikling; ved å produsere høyren kvarts fra Kvinnherad til bruk i solceller, utvinne litium i Finland for bruk i elektriske biler, og sist men ikke minst ved å produsere rutil fra Engebø. Rutilen kan brukes til å lage miljøvennlig pigment som renser luften for forurensning, når den benyttes på bygninger i belastede byer. Titanmetall produsert fra rutil vil også bidra til et grønnere samfunn ved anvendelse i alt fra produksjon av vindmøller og solcellepaneler til mer miljøvennlige passasjerfly. Ved realisering av Engebøprosjektet ønsker Nordic Mining å bidra til å bygge bærekraftig og langsiktig mineralindustri som en del av det grønne skiftet. Norge må delta aktivt i omstillingen og ikke overlate alt til andre nasjoner.

Miljømessige fordeler

Mineralutvinning handler mye om massetransport. For de aller fleste gruveprosjekter innebærer det lang transport av malm og ferdigprodukt, fra gruve til oppredningsverk, og fra verk til utskipning og kunde. For Engebøforekomsten er det kun få hundre meter mellom uttak av malm, foredling og utskipning. De korte avstandene gir store besparelser med hensyn til energiforbruk og klimautslipp. Det naturlige eksportmarkedet for rutilkonsentratet vil være Europa, et marked som i dag importerer mesteparten av sine titanråstoffer fra andre kontinenter. Også her representerer prosjektet en miljømessig fordel med betydelig reduksjon av klimagassutslipp gjennom redusert transportavstand fra produksjon til marked.
Forekomstens beskaffenhet gjør det mulig å drive forekomsten uten store fotavtrykk. Mesteparten av malmen kan tas ut ved underjordsdrift og dagbruddsdriften kan begrenses slik at aktiviteten gir minimal synlighet i omgivelsene. Samtidig muliggjør topografien knusing av malmen inne i fjellet, med de miljømessige fordeler det fører med seg. Utvinning av titanmineraler krever ofte bruk av store landområder. Det arealmessige fotavtrykket til Engebøprosjektet er imidlertid meget lavt i forhold til tilsvarende prosjekter andre steder i verden. For eksempel er planlagt arealbruk på Engbebøprosjektet ca. 2 km2 på land og 4 km2 i fjorden, mens arealbeslag for tilsvarende rutilproduksjon i Afrika er over 100 km2.

Hva har vi lært om deponering?

Kunnskap og erfaring er viktig ved etablering av nye prosjekter. Norge har lang erfaring med mineralutvinning og ulike løsninger for deponering av restmineraler. Vi har fremdeles utfordringer fra tidligere deponeringer av gruveavgang på land, med utlekking av metaller og sur avrenning til vassdrag flere steder i landet. Landdeponier representerer ofte langvarige miljøproblemer og en vedvarende risiko for dambrudd. Selv om det er eksempler på sjødeponier som kunne vært planlagt bedre, er det få eksempler hvor sjødeponering har skapt varige miljøproblemer. De miljømessige erfaringene med sjødeponier i Norge har i hovedsak vært positive. Erfaringene fra operative sjødeponier i Norge viser at konsekvensene i stor grad er begrenset til effekter for bunndyr i deponiområdet og av midlertidig karakter. Det er ikke dokumentasjon for at sjødeponier skader fiskebestander og villaks, eller fortrenger fiskeri og havbruk – selv ikke der deponeringen foregår på langt grunnere vann. I tillegg viser erfaringene at bunndyrsamfunn raskt retableres etter at deponeringen opphører. Dette er dokumentert både på Dyngadjupet der Titania deponerte på 80-tallet, og i Bøkfjorden under driftsstopp for Sydvaranger. Vi kan ikke se at det er eksempler på at sjødeponier lager miljøkatastrofer slik det blir hevdet fra flere hold. Det er derimot mange eksempler på at landdeponier kan gi store og langvarige miljøkonsekvenser.

Bruk av restmineraler

I alle gruveprosjekter må det arbeides kontinuerlig for tilstrekkelig inntjening gjennom hele gruvas levetid. Det vil derfor være et grunnleggende ønske om å benytte, og selge så mye som mulig av de mineralressursene som utvinnes. Restmineralene fra Engebø har fordelaktige miljømessige egenskaper, og det er gode utsikter for å kunne selge en betydelig andel av disse til ulike anvendelser som masseutfylling, dikeforsterking, flomsikring og tildekning. Massene vil således kunne erstatte uttak av nye masser til disse formålene, samt redusere omfanget av deponiet. Nordic Mining vil ha et stort ressursmessig og kommersielt incentiv til å sikre anvendelse av restmineralene.

Ønsker Vestlandet å utvikle ny industri?

Planprosessen for utvinning av rutil i Engebøfjellet startet i 2007. Til sammen består konsekvensutredningen, inkludert tilleggsutredninger, av ca. 60 rapporter. Planprosessen for Engebøprosjektet har vært utforutsigbar, langdryg og meget kostbar. To regjeringer har fremholdt betydningen av å stimulere til vekst i norsk mineralindustri. Norge har til og med fått sin egen mineralstrategi. For Engebøprosjektet handler det ikke lenger om faglige diskusjoner eller manglende kunnskapsgrunnlag. Nå er det politisk vilje, retning og beslutningsevne som settes på prøve.

Fjord-deponi, konsekvensutredninger og føre-var prinsippet

På debattsidene i Firda har Ap-politiker Bjarte Kapstad fra Førde et innlegg som gjentar en rekke påstander om fjord-deponi som professor emeritus Einar Sletten, jeg og flere andre tidligere har tilbakevist på Firdas debattsider. Kapstad bruker bl.a. et innlegg i avisen Dagbladet som belegg for at “fjord-deponiet er en av de største planlagte forurensningene i Norgeshistorien”. Kapstad kvir seg heller ikke for å diskreditere institusjonene som har utført konsekvensutredningene for Engebøprosjektet med å omtale dem som «betalte konsekvensutgreiere for Nordic Mining». Jeg har selv vært involvert i prosjekter for konsekvensutredning for vurdering av miljømessige konsekvenser av åpning av nye leteområder for olje/gass-virksomhet, men har aldri opplevd at konsulenter og forskere som jobber med slike utredninger har formet sine konklusjoner etter hva som måtte være oppdragsgivers ønske med utredningen. Institusjonene som står bak arbeidet med Engebøprosjektet har høy faglig troverdighet, og det er helt usannsynlig at de skulle være kjøpt og betalt av Nordic Mining slik Kapstad antyder i sitt innlegg. Så interessante TV-programmer tror jeg ikke det blir med denne innfallsvinkelen.
Det statlige organet som har vært mest kritisk til fjord-deponiet, er Havforskningsinstituttet (HI). Men HI har aldri påstått at fjord-deponi vil være en enorm kilde til forurensning av Førdefjorden slik Kapstad synes å tro. I Havforskningsrapporten deres fra 2012 (s. 46-49) kan vi tvert i mot lese at Nordic Mining ikke har søkt om utslipp av giftige kjemikalier. HI har heller ikke påstått at steinstøvet er giftig for livet i fjorden. Kapstads påstand om at utslippene ikke er vurdert i forhold til mattrygghet og helse har således ingen rot i virkeligheten. Så her er Kapstad og hans meningsfeller på kollisjonskurs med så vel betalte som ubetalte faglig kompetente personer og institusjoner som har vurdert Engebøprosjektet.
Motstanden til HI har i hovedsak dreid seg om mulige skadevirkninger på gyteområder for noen fiskearter og spredningen av steinstøvet som de mener vil dekke større områder utover i fjorden enn det som konsekvensutrederne har kommet frem til med sine målinger og modeller. Også etter at det er gjort reelle spredningsforsøk i Førdefjorden og nye simuleringer, hevder HI i en tilleggsutredning utført på oppdrag fra Fiskeridirektoratet at spredningen kan bli større enn det som er forespeilet. Så på dette punktet er det uenighet mellom HI og konsekvensutrederne.
Kapstad viser videre til politisk vedtak i Førde kommune om å si nei til fjord-deponi basert på føre-var prinsippet. Dette prinsippet anvendes der vitenskapelige bevis er mangelfulle eller usikre og det rimelig grunn til bekymring for sannsynlige skadevirkninger av en størrelse som gjør at et tiltak bør stoppes eller utsettes til sikrere kunnskap foreligger. Det er enighet om at fjord-deponi ikke har noen skadevirkninger på den indre delen av Førdefjorden og Jølstra så hva Kapstad og andre Førde-politikere mener om fjord-deponi er egentlig av liten interesse inntil det eventuelt blir en kommunesammenslåing med Naustdal. Motstanden kan i alle fall ikke begrunnes med føre-var prinsippet siden deponi ikke påvirker den delen av fjorden som hører til Førde. For denne delen av fjorden er det derimot viktig at Førdes politikere har tatt sitt ansvar for byens kloakkutslipp slik Kapstad poengterer. For realisering av Engebøprosjektet har det langt større politisk tyngde at ordfører Håkon Myrvang kan vise til brei politisk oppslutning i Naustdal. Så blir det opp til statsråd Jan Tore Sanner og regjeringen å ta en avgjørelse basert på en samlet vurdering av samfunnsnytten, de reelle miljøpåvirkningene på Førdefjorden og den lokale støtten til prosjektet.

Olav M. Kvalheim
Standnes, Gaular.

Er føre-var prinsippet grunn til å si nei til fjord-deponi?

For alle som har ventet i spenning på Firdaredaksjonens holdning til gruveplanene på Engebø, er spenningen nå utløst. Etter at over 100 millioner kroner er brukt til konsekvensutredninger, utført av høyt respekterte og kompetente fagmiljøer ved NIVA og DNV, finner Firdaredaksjonen at føre-var prinspippet må anvendes og at miljøulempene ved Fjord-deponi må veie tyngre enn etablering av flere hundre arbeidsplasser i fylkets største pendlerkommune, Naustdal.
Firda er ikke alene om motstanden mot fjord-deponi. Oppdrettsnæringen som har gjort villaksen og sjøørreten utrydningstruet med lakselus og der hvert eneste anlegg genererer gjødselutslipp på linje med en norsk småby, vil gjerne ha fjorden for seg selv. Turistnæringen har også lagt bredsiden mot uten at noen har kalkulert hvor mange sysselsatte denne næringen har generert og kan generere i Engebø-området. Også lederne i det lokale Ap-laget i Førde sier nei. De viser til tonnevis av kjemikaliutslipp og tungmetaller i steinstøvet som skal deponeres og overser glatt at disse utslippene ikke er noe problem for sjømatnæringen. Eksempler på disse kjemikaliutslippene er fortynnet svovelsyre som raskt nøytraliseres i basisk sjøvann til sulfat som fjorden allerede er full av. Dette kjemikaliet har en gjødslende effekt, men det er ingenting i forhold til gjødslingseffekten fra et oppdrettsanlegg eller for den saks skyld gjødselavrenningen fra jordbruksareal langs fjorden. Et annet kjemikalium som har vært framme i debatten, er akrylamid fra Magnafloc. Dette brukes til å felle steinstøvet i deponi-området. Magnafloc består av polymere akrylmolekyler som er for store til å være biotilgjengelig på cellenivå for fisk og andre organismer. Kun en veldig liten andel, ca. 0.1%, er biotilgjengelig og med den fortynningsgraden som raskt oppnås i fjorden, er dette langt under alle biologiske faregrenser. Tungmetallene i steinstøvet er også bioutilgjengelig og svært lite av tungmetallene vil kunne løses ut pga. stadig ny sedimentering, lite tilgang på oksygen og at sjøvannet er svakt basisk. Dette i motsetning til et land-deponi der nedbør med tilførsel av oksygen vil kunne føre til noe oppløsning og på lang sikt problemer med grunnvannet. Så sjømaten fra Førdefjorden vil være spiselig både for både ordførerkandidaten til Ap i Førde og fremtidige generasjoner om fjord-deponi blir løsningen. Ordførerkandidateten til Ap har også en kommentar om antall ansatte i selskapet som vil starte opp mineralutvinning på Engebø. Da er det på sin plass å minne om at Norges største selskap, for øvrig med drahjelp fra Ap, startet med en ansatt for 42 år siden. Arve Johnsen har fortalt at han iden første tiden oppbevarte hele selskapets korrespondanse i en sko-eske. Med god hjelp fra internasjonal oljeindustri ble selskapet etter hvert bygget opp til det Statoil nesten alle i dag er stolte over.
Det snakkes mye om manglende vekst og arbeidsplasser i fylket. Etter krigen opplevde fylket en ekstrem fraflytting fra bygdene. Uten industrialiseringen med utbyggingen av vannkraften og oppbyggingen av smelteverksindustrien i Årdal, Høyanger, Vadheim, Bremanger m.m. ville det gått enda dårligere. Mens «gamle Ap» var en drivkraft i denne utviklingen, ser som «nye Ap» slik det fremstår i Førde, er i ferd med å fjerne seg fra denne tradisjonen. Vi risikerer dermed at fylket står på sidelinjen når ny industri skal utvikles og at vi må satse enda sterkere på offentlige arbeidsplasser og politikere som er flinke til å tigge om almisser fra storsamfunnet og staten.
Så tilbake til føre-var prinsippet: Hver gang man borer en brønn i Nordsjøen er det en liten, men reell fare for en blowout med store miljøkonsekvenser. Det er ikke mange prosent av befolkningen som vil unnvære inntekten fra oljen av den grunn. Hver gang man setter seg i bilen, er det også en reell fare for å forulykke. Likevel kjører de fleste bil til arbeid eller butikk. Føre-var prinsippet kan ikke dras så langt at man skal kunne utelukke en hver liten, men mulig risiko. Da blir nesten all menneskelig aktivitet umulig. I spillet om mineralutvinning på Engebø, drar man føre-var prinsippet for langt.

Olav M. Kvalheim
Standnes, Gaular
Professor, Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen
Professor II, Avdeling for Helsefag, Høgskulen i Sogn og Fjordane

Miljøkriminalitet med fjorddeponi!

Gruveselskapet Nordic Mining (NM) har søkt om å utvinne ca 3% rutil frå Engbøfjellet og utslepp av kjemikalieblanda gruveavfallet til fjorddeponi. I løpet av 50 år vil Førdefjorden vere 150m mindre djup og Engebøfjellet “ligge” på fjordens bunn.

Gruveprosjektet er eit testprosjekt for utvinning av fargepigmentet Titaniumdioksyd. Verken oppmaling eller utnyttingsgrad av malmen er kjent på førehand og ei heller kjemikaliebruken, sidan produksjonsprosessen ikkje tidlegare er utprøvd i stor skala. Jo finare oppmaling av malmen jo meir kjemikaliebruk og jo meir forureining. Ca 90% av Titaniumdioksyd blir brukt som “matsminke” og har ingen helsemessig eller ernæringsmessig verdi, men har vist seg å vere skadeleg i nanopartikkelform. Om titan er livsviktig kvifor bruke det som unyttig “matsminke”?

Utifrå konsekvensutredninga (KU) vil kvar dag ca.15000 tonn gruveavfall iblanda minst 7000 l kjemikalier ende i Førdefjorden. Estimert netto ferskvannsforbruk er 800 000 liter per time. Kanskje 2600 tonn av dagleg gruveavfall er finfraksjon med enorm spredningspotensiale utafor deponiområdet.

På årleg basis utgjere utsleppa tonnevis med bioakkumulerandes tungmetall og 3000 tonn nanopartiklar som er skadeleg for organismar. Flotasjonskjemikalia utgjere ca 2632 tonn per år der 20% er ikkje biologisk nedbrytbare. KU oppererar med LC50 grenseverdiar for bla flotasjonskjemikalia (50% av forsøksdyr dør ved denne konsentrasjonen). I tillegg utslepp av 10-90 tonn Magnafloc 155 med giftig Akrylamid. Kjemikalia, finfraksjon, nanopartiklar og tungmettals påverknad på fjordøkosystemet over tid er ikkje utreda av KU.

Havforskningsinstituttet (HI) og Niva er ueinige om andel finfraksjon og spredningspotensiale av finfraksjonen og synkehastigheit av partiklar. Dei er ueinige om kjemikalia og finfraksjonens påverknad på gytefelt, fiskeyngel, laks, kysttorsk, koraller, raudlistearter som blålange, pigghå, elvemusling og ål. DNV har funne at strømforholda er 2-3 gongar sterkare enn KU seier og dermed større spredningspotensiale.

Overvåkingsprogram “overvåker” ikkje langtidseffektar av gruveslam i ein fjord. Det overvåka kun nokre store alger og fisk. Men dei minste organismane som er avhengig av å filtrere reint vatn for å leve dør først av forureining. Når fiskematen dør kva skal då fisken leve av? Gruveslam?

Førdefjorden er ein rein og artsrik nasjonal laksefjord med 3 lakseelvar og verna med orda “formålet med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er å gi et utval av dei viktigaste laksebestandene i Norge en særlig beskyttelse mot skadelige inngrep og aktiviteter i vassdragene og mot oppdrettsvirksomhet, forurensning og munningsinngrep i de nærliggende fjord og kystområdene”. Andre miljølover som skal beskytte fjordar er bla forurensningslova, havressurslova, naturmangfaldslova, vannforskrifta og allmannaretten. I følge ballastforskriften er det ulovleg å sleppe ballastvatn i fjordar fordi mikrober frå andre farvann kan forstyrre det naturlege fjordmiljøet. Føre var prinsippet skal anvendes ved mangelfull kunnskap. NM’s planlagde deponi i Førdefjorden oppfyller kravet 100% for kunnskapsmangelen står i «kø».

All erfaring med gruvedrift med fjorddeponi viser at når gruveselskap først får “startsignal” så kan dei gjere som dei vil, for Klima- og Forureiningsdirektoratet (Klif) kan “endre villkåra i en tillatelse (utsleppstillatelse) dersom de fordeler forurensaren får er vesentleg større enn de skader eller ulemper det vil føre til for miljøet". Sagt på godt norsk betyr dette at “økonomisk vekst og utvikling" er viktigare for Klif enn forureining?

Minst like mange arbeidsplassar som NM skapar via å forureine Førdefjorden kan forsvinne i bla oppdrettsnæringa, turistnæringa, sjømatnæringa og laksefiske. Fiskarlaget, fiskeoppdrettarane, småbrukarlaget, miljøorganisasjonar, Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, HI med fleire frarådar fjorddeponi. Det er mogeleg å drive gruvedrift utan fjorddeponi. HI er landets fremste vitenskaplege fagfolk på hav og fjord og burde lyttast til!

Framtidas utfordring er rein og nok mat, reint vatn og rein natur som vi kan oppnå via bærekraftige lokalsamfunn som tar vare på naturen utan å utnytte den via rovdrift som fjorddeponi. Vi kan ikkje leve av “økonomisk vekst og utvikling”. Gruvedrift med fjorddeponi som avfallsplass strider mot miljølovene og er miljøkriminalitet! Eg håpar vore folkevalgte følger Norges lover og seier “NEI” til fjorddeponi i Førdefjorden som er til det beste for framtidas generasjonar!

Ta minerala på Engebø i bruk no!

Ingen skal påstå at det er lett å starte næringsaktivitet i Sogn og Fjordane. Ikkje ein gong aktivitet som er tufta på noko vi har svært mykje av, stein.

Men etter åtte år med fram- og tilbakemanøvrar, utgreiingar og analysar, er tida no inne for regjeringa å gje startsignal for det store og viktige mineralprosjektet på Engebø i Naustdal. Etter at bl.a. Det Norske Veritas (DNV), Havforskingsinstituttet og Miljødirektoratet har kome med sine analysar og rapportar, viser det seg at det kun er usikkerheita kring djupvassartane skolest, blålanga, pigghå og spisskate som står att. Faren for at desse må finne seg andre område å leve på i fjorden er til stades. Men i følgje Havforskingsinstituttet (HI) sin eigen konsekvensrapport av 2008, heiter det m.a.:

“Verdien av fiskebestandene i Førdefjorden er vanskelig å vurdere. Prøvefisket har ikke dokumentert kommersielt interessante forekomster av fisk i dypbassenget i særlig grad, men fiskebestandene har sannsynligvis en viss rekreasjonsverdi for fritids‐ og sportsfiske og en kommersiell verdi for området gjennom et eventuelt turistfiske. Rødlisteartene pigghå, blålange og vanlig uer som ble tatt underprøvefiske hører til, og blir sannsynligvis rekruttert fra bestander i tilgrensende, større havområder og det drives fremdeles et kommersielt fiske i disse områdene. Forekomsten av disse artene i Førdefjorden er på ingen måte unik, man vil finne disse i flere av nabofjordene, og har en marginal betydning i forhold til resten av bestandene."

Som ein skjønar er ikkje desse artane unike i Førdefjorden, meiner HI. Og for eigen del kan eg seie at det vil vere noko råflott å la vere å etablere fleire hundre arbeidsplassar over 50 år på grunn av rekreasjonsfiskeri.

Når det gjeld Miljødirektoratet sine vurderingar, fortel dei at det ikkje er spreiingsfare i samband med deponi av restmassar. Dette har blitt påstått av mange, ja, nokre har til og med snakka om spreiing frå Førde til Alden. Denne absurde skremselspropagandaen har direktoratet avvist. I tillegg har det kome godt fram at påstandane om giftutslepp ikkje er reelt. Det Magnaflocnummeret ein skal bruke som bindemiddel på fjordbotnen er altså ufarleg. Det er likevel godt eigna som skremselspropaganda. Bruk av kjemikaliar vekkjer alltid uro, sjølv om det blir brukt over heile verda til vassreinsing og anna.

Sett i høve til samfunnsverdien av mineralprosjektet på Engebø, kan eg ikkje skjøne anna enn at statsråd Jan Tore Sanner må gå for dette enormt viktige prosjektet for regionen, fylket og nasjonen. Auka bruk av minerala våre her i landet er jo noko som har vore prioritert og fått stor merksemd, ikkje minst gjennom ei eiga mineralmelding. Dersom dette prosjektet får nei frå regjeringa, blir det vanskeleg å seie ja til noko anna mineralprosjekt. Engebø er av dei mest samfunns- og bedriftsøkonomisk lønsame mineralprosjekta i landet, og eit prosjekt som vil ha enormt mykje å seie for distriktet vårt. Ikkje minst i høve til leverandørutvikling og innovasjon knytt til utvinning og deponi. Her ligg det grunnlag for så vel forsking som vidareforedling. I tillegg kjem det at titan er eit svært etterspurt produkt på verdsmarknaden, ikkje minst innan medisin.

Når det gjeld viktigheita av dette prosjektet for distriktet vårt, blir dette godt dokumentert gjennom SINTEF-rapporten som Sunnfjord Næringsutvikling AS tinga for ei tid tilbake. Her heiter det m.a.:
“De samfunnsmessige virkningene utover selve inntjeningen på anlegget genereres i første omgang gjennom innkjøpene fra næringslivet for øvrig og lønn, dvs. driftskostnadene. Dette kommer til uttrykk ved lønnsinntekter pluss skatt og avgifter som tilfaller alle de 170 sysselsatte, samt salg av varer og tjenester fra ulike underleverandører til anlegget.(…) Dette innebærer at anlegget alt i alt vil bidra med mellom 530 og 570 mill. NOK pr. år i samfunnsmessig verdiskaping i Engebøfjellregionen.”

Eg har lenge visst at det kan vere vanskeleg å starte nærings- og industriutvikling i dette landet. Denne saka har versert i snart ti år i det norske byråkratiet og fleire titals millionar er brukt av Nordic Mining. Etter kvart som prosjektet har skrede fram står ein der at det kan vere negativ påverknad for fire marine artar som er hovudproblemet, men at også dette er usikkert. Dei andre utfordringane er så og seia lukka, eller kan følgjast opp via miljøovervaking/krav til selskapet i utsleppsløyve/løye etter minerallova.
Jan Atle Stang, regiondirektør NHO Sogn og Fjordane

Arbeidsplassar og miljø, ikkje enten eller!

Nordic Mining har kome med utgreiingane Miljøverndepartementet, og miljøvernminister Bård Vegard Solhjell kravde i 2013. Eller har dei det?

Eg har lese meg gjennom den enorme mengda med dokument og underlagsrapportar som Nordic Mining(NM) har lagt fram. Og sit med ein lei følelse av at: “Dette har eg sett før”.

Les meir…

Underleg trend

Om ein skulle tillegge “leiarspalta” under synspunkt/meiningar i Firda nokon intensjon og verdi, so måtte det vel vere debattskapande. Men eg lurar av og til på kven det kan vere som skriv denne leiaren. Er det ein fast? Er det tilfeldig utvalde innlegg? Går det på rundgang i redaksjonen? Ikkje veit eg. Men når ein les den kan ein om ikkje anna få inntrykk av at forfattaren opptrer noko distré, eller tek ulike sider i saker for å skape debatt. Der er ikkje akkurat noko raud tråd gjennom denne spalta, annan enn “debattskapande”. Og dette er heilt greitt, og for so vidt ikkje noko spesielt for Firda. Bortsett ifrå på eit punkt, avfallsdeponiet i Førdefjorden. So fort leiaren tek for seg dette, er det konsekvent på Nordic Mining si sida den hamnar. Er ikkje dette litt snodig?

I leiarspalta “underleg reknekunst” 23.09.14 tek leiaren på seg hatten som forkjempar for naturmiljø, lokalt næringsliv og busetnad. Eg vart rett begeistra over denne leiarspalta. Om ein derimot les notisen under leiaren 25.09.14 “Slik går no dagane”, får ein eit ganske anna inntrykk. Kvar vart det av den sunne fornufta omtala i “underleg reknekunst”. Dette fell meir i kategorien sure oppstøyt. Men so handlar det rett nok om avfallsdeponiet i Førdefjorden. Er dette tilfeldig? Eller er det slik at enkelte sine kalkulatorar ikkje alltid gjer same svar?

Kva kostar dette, Naustdal?

Nokre spørsmål til rådmannen i Naustdal, og til varaordførar Harald Kvame som ivrar etter å fylle Førdefjorden med avfall.

Rådmannen i Naustdal er ute å “fyrer opp under…” i media i dag(23.09.2014). Naustdal kan tene gode pengar i eigedomsskatt frå avfallsdeponiet i Førdefjorden…….. Men er dette reèlt? Kva er kostnadane? Kven må ta kostnadane? Og er det desse pengane åleine som skal avgjere saka? Er det greit at Naustdal kommune skor seg på unødvendige og enorme naturøydelggingar?

Er det størrelsen på eigedomsskatten til Naustdal kommune som skal bestemme framtida til fiskerinæringane i sogn og fjordane, eller i Noreg for den saks skuld? Tykkjer verkjeleg resten av fylket at dette er ok? Fleire av dei fremste folkevalde frå fylket står på talarstolen i stortinget og snakkar fram prosjektet på Engebø. Kva er det dei driv med? Dei kan då umogeleg ha forstått kva dette dreier seg om. Kva kostnader snakkar vi om her?

Kvifor har Naustdal kommune bestemt seg for at avfallsdeponi i Førdefjorden er det einaste rette? Kvifor skal Naustdal i det heile få bestemme dette, som angår alle? Regjeringa har fått ei sak på bordet, med berre eit forslag til løysing. I tillegg viser det seg at utgreiingane er bygd opp på feil bruk av forskingsresultat, samt at mykje ikkje er utgreia i det heile. Ordføraren i Naustdal har gått ut over sine mandat i forhandlingar med selskapet, noko han har fått refs av frå fylkesmannen. Representantar frå 4 parti klaga saka inn for lovlegkontroll etter handsaminga i Naustdal. Fiskeridirektoratet har levert innsigelse. Havforskingsinstituttet er rykande ueinige i fleire av utgreiingane. Fleire faginstansar tek til orde for at saka er for dårleg utgreiia, og fleire uavhengige fagkunnige påpeikar store feil og manglar i rapportane.

Saka er eit grelt eksempel på lokalpolitisk handtverk, prega av hastverk og dårleg økonomi. Skal dette vere premissleverandøren for framtidas gruveindustri i Noreg?

Naustdal kommune vil “skimme” naturen for eit mindre millionbeløp årleg, ved å risikere mellom anna heile fiskeindustrien i Sogn og fjordane. Kva verdiar set dei då på spel? Er fiskarane og oppdrettarane i fylket klare til å byte jobb? Har reiselivet kanskje ei framtid innan gruveturisme? Har dei nemde næringane eit motreknestykke, so set vi desse opp mot kvarandre. Utifrå dei tala eg har sett, so skapar dei eksisterande næringane langt større verdiar lokalt og nasjonalt enn det dette avfallsdeponiet nokon sinne vil gjere.

Naustdal kommune har heller ikkje teke høgde for dei miljømessige kostnadane. Og kva med dei infrastrukturelle kostnadane som vil påløpe. Kva vil dette koste fylket i veginvesteringar? Kva vil dette koste den norske stat i klimakvotekjøp for å dekke opp denne enorme auken i CO2 utslepp? Kva vil tapet for reiselivsnæringane beløpe seg til? Kva vert kostnaden av omdømetapet?

Har Naustdal i det heile rekna på noko av dette? Eller har dei berre rekna ut kva eigedomsskatt dei kan få inn, etter “tenk på eit tal” prinsippet?

NIVA motseier seg sjølve

Hevdar partikkelskadar var «svært begrenset», endå 30% av fisken døydde

Min kronikk «Feil bruk av forsking» vart 14. august publisert i Bergens Tidende. Der hevda eg at rappportar om fjorddeponering av gruveavfall inneheld feil og undervurderer skadeverknader frå sevepartiklar på livet i sjøen. NIVA v/Trine Dale med fleire svarar i BT 10. september under tittelen «Tvilsom kritikk av forskningsrapporter» og i Firda 16. september under tittelen «Tvilsam rapportkritikk», men utan å tilbakevise kritikken min.

Min kritikk i kronikken pluss enkelte tilleggspunkt går kort ut på at (1) ein vitskapleg artikkel (Au et al. 2004) med vesentlege manglar er i ein rapport referert ukritisk, sjølvmotseiande og med undervurdering av skadeverknader på fisk, at (2) ein artikkel nummer to (Smit et al. 2008) er tolka feil, og at (3) NIVA er involvert i minst tre rapportar, som alle undervurderer skadeverknader. Resten av dette innlegget er ei grunngjeving for dette.

Feil på eit sentralt punkt i ein NIVA-rapport
Au et al. 2004 er refererte i NIVA-rapporten Risiko for skaderpå fisk og blåskjell ved gruveaktivitet på Engebøneset. En litteraturstudie om effekter av metaller og suspenderte partiklar – NIVA LNR 5689-2008. Eg har kritisert måten denne artikkelen er brukt på i rapporten, medan NIVA hevdar det er feil å kritisere denne vesle delen. Det er eg usamd i, for artikkelen omhandlar relevante konsentrasjonar for svevepartiklar i sjø og NIVA argumenterer her for ein grenseverdi på 50 mg/l.

Resultat frå artikkelen er i rapporten omtala i tabell 3 (døying over 20% m.m.) og i teksten med to setningar, derav denne: «Hos green grouper ble det observert gjelleskader allerede ved 50 mg/L men disse var svært begrenset».

Eg ville heller ha referert artikkelen slik i teksten: «I et forsøk hvor green grouper ble eksponert i seks uker for 30-35 mg/l døde 30% av fiskene (tabell 3). Bare overlevende fisk ble undersøkt, noe som er en stor svakhet ved forsøket, og disse fikk påvist gjelleskader. 30-35 mg/l var den laveste av flere konsentrasjoner som ble testet i forsøket».

Som lesarane no kan sjå, så fortel ikkje NIVA-rapporten at berre overlevande fisk vart undersøkte, noko som er kritikkverdig. Det er som å konkludere om faren ved ein influensaepidemi ved å undersøke berre dei overlevande. Omtalen «svært begrenset» er tolking, sjølv om NIVA i Firda hevdar det motsette, og den er feil. Samanlikning av dei to tekstane syner at alt av feil, feilvurdering og manglande opplysingar dreg i ein og same retning, nemleg mot undervurdering av skadeverknader. Og når omtalen «svært begrenset» vert sett i samanheng med 30% døying framstår rapporten som sjølvmotseiande. Eg har ikkje hevda at rapporten konkluderer.

Generell grenseverdi i ny NIVA-rapport
Konklusjonen kjem i ein seinare NIVA-rapport, Kommentarer til Havforskningsinstituttets høringsuttalelse til søknad om utslippstillatelse for utvinning av rutil i Engebøfjellet. – Transport og spredning av gruveavgang i Førdefjorden – NIVA, LNR 5875-2009. Sitat: «Marine organismer har ganske høy toleranse for partikler og nyere forskning angir 50 mg/l som et nivå der skader kan begynne å inntreffe. Finstoff som iblant blir transportert utenfor Svanøyterskelen vil være i konsentrasjon på høyst noen få mg/l».

Rapporten manglar grunngjeving og referansar for påstandane i første setninga. Kort sagt, den første rapporten argumenterer for ein grenseverdi på 50 mg/l for fisk, men utan konklusjon, og den andre konkluderer med ein generell verdi for marine organismar, men utan grunngjeving og referansar. Dette er uryddig, og ein så høg grenseverdi som 50 mg/l er uttrykk for ei undervurdering av skadeverknader.

Generell grenseverdi i rapport frå Miljødirektoratet
NIVA meiner at ein ikkje har brukt ein slik generell grenseverdi, men om det framleis skulle vere tvil, så finst det ein rapport til, nemleg Bergverk og avgangsdepondering. Status, miljøutfordringer og kunnskapsbehov – Miljødirektoratet, TA 2715-2010. Sitat: ”laveste konsentrasjon for negativ påvirkning synes å være ca. 50 mg/l”. Dette er feil bruk av ein vitskapleg artikkel (Smit et al. 2008), der resultata tyder på ein verdi under 5 mg/l. NIVA forklarar i Firda at sitatet står i eit kapittel om forskingsbehov. Endrar det på innhaldet?

Redaktør for rapporten var Jens Skei, ein deponiforkjempar ved NIVA. Så dette er kanskje ei gullgruve for habilitetsgranskarar. NIVA skriv i Firda at rapporten er førd i pennen av forfattarar også ved Havforskingsinstituttet og Naturvernforbundet, men opplyser ikkje det dei burde vite, at det var usemje om innhaldet.

Sitatet frå rapport nummer to syner ei viss risikovurdering, men med for høg grenseverdi. Det er nemnt få mg/l i sjøen ved Svanøyterskelen, som er fleire kilometer frå Engebø. Få mg/l er i det same konsentrasjonsområdet (under 5 mg/l) som artikkelen frå Smit et al. 2004 kan peike mot.

Partikkeltypar
Referansane som er brukte for å grunngje ein grenseverdi på 50 mg/l omhandlar stort sett naturlege partiklar, medan det i Engebøprosjektet dreiar seg om industriskapte partiklar. NIVA omtalar desse i Firda som «uforurenset partikkelutslipp fra gruvevirksomhet». Meiner NIVA at kjemikaliar nytta i prosessen ikkje festar seg til partiklar som vert slepte ut?

Dr. philos. og universitetslektor Agnar Kvellestad
NMBU – Fakultet for veterinærmedisin og biovitskap (Veterinærhøgskolen)

Fleire med hovudet i sanden.

Ole Erik Thingnes seier i Firda 4/7 at eg er ramma av “strutsesyndromet”. Eg vil hevde at syndromet rammar breiare. Naustdal SV argumenterte jo klart mot dette prosjektet i kommunestyret lenge før vi visste noko som helst om konsekvensane. Partiet tok standpunkt i denne saka før det var utført konsekvensutgreiing. Er ikkje det og å stikke hovudet i sanden? Er ikkje det å nekte å ta inn over seg kunnskap og fakta?

Det er reagerer mest på er retorikken og svartmalinga som motstandarane kjem med. Den er det ikkje faktagrunnlag for. Dei eventuelle negative konsekvensane blir sterkt overdrive, medan dei positive konsekvensane for kommunen og for regionen blir bagatelliserte. Vi må prøve å sjå heile bildet. Thingnes veljer, truleg heilt bevisst, å sjå heilt vekk frå at det ligg til grunn ei svært grundig konsekvensutgreiing som er utarbeida av eit anna renommert fagmiljø i Noreg, og som konkluderer med at dei negative konsekvensane mest sannsynleg blir små og mellombelse.

Engebøprosjektet og den nye regjeringa - Kap.2

Ja, so var vi komne til neste steg i sagaen om ”rutilfolket”, eller mineralifiseringa av Noreg om du vil. Den nye regjeringa har vifta med tørkleet framfor fjordforkjemparane, og truar med storstilt fjordnedbygging. Eg burde sjølvsagt ikkje vere overraska, men litt må eg no sei at eg undrar meg over fantasiløysa som rår i regjeringslokala etter valet.

Les meir…

Mangelfull kunnskap om verknader av gruveavgang på livet i Førdefjorden

Finpartiklar frå eventuell gruvedrift i Engebøfjellet skal etter planen lagrast på botnen av fjorden, men det er fagleg usemje om risikoen for oppvirvling av desse til dei frie vassmassane inkludert overflata. Moglege skadeverknader på livet i fjorden frå oppvirvla partiklar er vurderte, men eg stiller spørsmål ved konklusjonane. For det første, det synest å mangle kunnskap om verknader av desse industriskapte partiklane. For det andre, mangelfulle kunnskapar om partikkeleffektar generelt er påpeika i rapportar frå Miljødirektoratet og Norsk institutt for vannforskning (NIVA), men vert likevel nytta som grunnlag for ei «faregrense» på 50 mg partiklar per liter vatn. Etter mi meining kan ein ikkje fastsetje ei slik generell «grense» ut frå den kunnskapen vi har, og endå mindre bruke den til å vurdere risikoen ved akkurat desse industriskapte partiklane. Den aktuelle «grenseverdien» er, uavhengig av denne saka, også uttrykk for ei undervurdering av verknader frå partiklar.

Tre rapportar oppsummerer kunnskap om deponering av gruveavgang inkludert finpartiklar i vatn. Den første, «_Risiko for skader på fisk og blåskjell ved gruveaktivitet på Engebøneset. En litteraturstudie om effekter av metaller og suspenderte partiklar_», vart utarbeidd av NIVA (L.NR. 5689-2008). Nummer to, «_Bergverk og avgangsdepondering. Status, miljøutfordringer og kunnskapsbehov_», kom frå Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF, no Miljødirektoratet, TA 2715-2010). Det tredje er «_Kommentarer til Havforskningsinstituttets høringsuttalelse til søknad om utslippstillatelse for utvinning av rutil i Engebøfjellet. – Transport og spredning av gruveavgang i Førdefjorden_» (NIVA, L.NR. 5875-2009).

Det har vorte hevda at det er naturlege partiklar som skal sleppast ut, og at desse ikkje kan ha uheldige verknader på fisk og andre organismar. Og sant nok, under og etter siste istida har breane ved si sliping av fjell danna enorme mengder mineralpartiklar, som har vorte transporterte med elvar ut i fjordar og hav. Vitskaplege publikasjonar tyder på at nokså høge konsentrasjonar av slike naturlege partiklar kan ha små effektar på fisk.

Partiklar frå rutilutvinning i Engebøfjellet kan i utgangspunktet sikkert kallast naturlege, men ikkje etter tilsetjing av kjemikaliar, t.d. fellingskjemikaliar. Då er det tale om industriskapte partiklar. Dette fordi kjemikaliar vil feste til partikkeloverflata, noko som er meininga, og truleg gje dei andre eigenskapar. Så langt eg kjenner til er det ikkje publisert resultat vedrørande fisk og andre organismar direkte utsette for slike partiklar, og etter mi meining er dette ein større mangel ved kunnskapsgrunnlaget. Ein veit ikkje om slike partiklar i større, uendra eller mindre grad vil feste seg t.d. til fisken sine gjeller og hud. Kontrollerte forsøk kunne ha gjeve en peikepinn på det.

Den første rapporten frå NIVA syner til vitskaplege artiklar, som mest handlar om laksefisk utsette for til dels høge konsentrasjonar av naturlege partiklar i ferskvatn. Rapporten syner også til eit forsøk der fisk (green grouper) i sjøvatn vart utsett for partiklar frå botnsediment (Au og medarb., 2004, Marine Ecology Progress Series). Partikkeltypane er ikkje nærare omtala i artikkelen, men eg går ut frå at dei var ulike dei som er aktuelle i dette gruveprosjektet. Det er sikkert også andre forhold som var ulike, men i samlinga av mindre aktuelle studiar er denne kanskje den mest aktuelle i denne samanhengen. I forsøket vart partiklane blanda ut i vatnet slik at dei kom i kontakt med gjellene når fisken pusta. Forsøket varde i seks veker og over 20% av fisken døydde. Gjellene hjå overlevande fisk vart undersøkte og skadar påviste. Rapporten hevdar at desse skadane var «svært begrenset». Det samsvarar ikkje med det som står i artikkelen, og heller ikkje med døyinga (gjeve dette var dødsårsaka). Skadane vart dessutan påviste hjå fisk som overlevde forsøket. Dei som døydde vart ikkje undersøkte, og ein må spørje om skadane kan ha vore endå større hjå desse. Desse skadane på fisken oppstod ved partikkelkonsentrasjonar på 30 – 35 mg/l, og ikkje 50 mg/l slik det er framstilt i rapporten. Kort sagt, ein fekk større skadar på fisken enn det vert gjeve inntrykk av, og det ved lågare konsentrasjon enn det som er referert. Dette forsøket er også interessant fordi denne fisken normalt lever i grumsete vatn (www.fishbase.org) og såleis skulle tole ein del.

KLIF-rapporten refererer bl.a. til ein artikkel om partikkelpåverknader på fleire arter i sjø (metastudie av Smit og medarb., 2008, Evironmental Toxicology and Chemistry). På side 94 tolkar ein delar av denne studien slik at ”laveste konsentrasjon for negativ påvirkning synes å være ca. 50 mg/l” når det gjeld uorganiske partiklar. Ei slik grense er ikkje antyda av artikkelforfattarane, og resultata frå denne studien kan også omtalast slik: Det er tydelege påverknader ved ca. 50 mg/l og konsentrasjonar på 8-18 mg/l (medianverdiar) kan påverke omlag 5 % av dei undersøkte artene. Usikkerheita i desse tala er stor både oppover og nedover, og syner at det er vanskeleg å fastslå ei nede «grense». Dessutan avheng det av kva arter som vert undersøkte.

Denne «grensa» er nytta i den tredje rapporten (NIVA), der det på side 13 står at «nyere forskning angir 50 mg/l som et nivå der skader kan begynne å inntreffe». Ut frå det eg har sagt over vil eg påstå at det er svak dokumentasjon for ein slik «grenseverdi» for desse industriskapte partiklane.
Usikre konklusjonar er dregne frå eit mangelfullt kunnskapsgrunnlag, og verknader av industriskapte partiklar på livet i dei frie vassmassane i fjorden synest å vere lite kjende.

Agnar Kvellestad
NMBU – Veterinærhøgskolen

Engebø prosjektet og den nye regjeringa - kap. 1

“Det er eit spennande prosjekt som kan bety store moglegheiter i forhold til verdiskaping og arbeidsplassar lokalt, seier Lae Solberg.” Firda 09.11.2013

Sjølvsagt tykkjer han det. Alle som vert framlagt eit slikt glansbilete som ordføraren i Naustdal og Nordic Mining brukar framstille dette prosjektet som, ville vel tykkje det?

Problemet med Engebøprosjektet, slik Myrvang og Nordic Mining framstiller det, er at der er ingen problem….. Alt er problemfritt, bileta viser born som smiler og held kvarandre i hendene, og alt er berre heilt fantastisk. Naustdal, sunnfjord og Noreg skal tene seg rike på mineral, utan nokon negative konsekvensar. ”Det mest miljøvenlege gruveprosjektet nokon gong”, seier Myrvang. Vi berre slepp alt i sjøen, so går det so bra. 11tonn kjemikaliblanda støv, silt og sand i minuttet. Fisken bryr seg ikkje, han berre passar seg litt so han ikkje får stein i hovudet, slapp av han kjem straks att. ?????? Kvar er realismen?

Dei utgreiingane som no vert gjort, er ein konsekvens av at saka er for dårleg utgreia i utgangspunktet, og då ikkje berre på konsekvensar av eit evt deponi. Myrvang har heile tida hevda det motsette. Framleis framstiller han prosjektet som klarert og nærast so godt som oppstarta. “Vi må berre vente til utgreiingane er ferdige, so forventar vi klarsignal kjappast mogeleg”. Men kva med utgreiingane då Myrvang, kva om dei seier at ikkje alt går bra?

Eg har stor forståing for at NHD ynskjer å setje seg inn i saka, men dei kan trygt byrje i andre enden. Saksgangen kommunalt, og i MD viser tydeleg korleis denne saka har vore handtert, og kva som er problema med prosjektet. Her er mykje som må rettast opp i om eit positivt vedtak skulle kunne fattast.

Eg tolkar Lae Solberg som at NHD kjem til å handtere denne saka profesjonelt, og med den respekten den fortener, det er eg glad for. NHD ynskjer å kome attende å møte alle sider i saka, og sjå kva verdiar som står på spel. Det skal vi syte føre at let seg gjennomføre.

Eg og mange med meg har vore skeptiske til kva som ville hende om dei raudgrøne ikkje fekk handtere Engebøsaka heilt til endeleg vedtak. Men eg har stor tru på at og den nye regjeringa vil sjå kva saka eigentleg omhandlar, ikkje Nordic Mining og deira aksjonærar eller ein laber kommuneøkonomi, men naturen, eksisterande næringar og verdiane som ligg her for framtidige generasjonar.

Eg trur ikkje den nye regjeringa er meir villeg til å risikere dei enorme verdiane i Førdefjorden, enn dei raudgrøne. Dei må berre få sjå heile biletet, slik rett er. Som der står å lese i “Sundvollen erklæringa”: “Regjeringen vil bygge sin politikk på forvalteransvaret og føre-var-prinsippet. Den kloden vi skal overlate til våre barn skal være i minst like god stand som vi overtok den fra våre forfedre.”

Klima, natur og miljø foredlast, vernast og vidareførast med kunnskap…kunnskap og kunnskap….ikkje ynskjetenking!

SV si rolle i ei ny raudgrøn regjering

Etter å ha lese reportasjen om “gruve-utolmod” hjå Sp i Sogn og Fjordane og i Naustdal Sp, er eg ikkje i tvil om kva som er ei av dei viktigaste rollene SV vil ha i ei ny raudgrøn regjering. SV er rett og slett den sosialistiske og rettferdige miljøvaktbikkja. Verken Ap eller Sp står for eit miljøsyn som er eigna til å stå aleine, det kjem ikkje minst til uttrykk i den nemde reportasjen. Men saman med SV ser alt mykje betre ut.

Høgre og Frp i fylket har og flagga eit skremjande syn i denne saka, at nye pendlar-arbeidsplassar(les: utanlandske) og Nordic Mining sin aksjekurs er viktigare enn omsynet til eigne innbyggarar, Førdefjorden og framtida til eksisterande næringar.

Dette viser i alle høve at SV ikkje er gått ut på dato. Miljøvernminister Bård Vegard Solhjell er ein av dei tøffaste og mest uredde politikarane eg veit om. At han klarte å få med seg resten av regjeringa på det som vart det foreløpige svaret til gruveselskapet vert ståande som ein miljømilepæl i denne saka. Etter 4års sakshandsaming var det endeleg nokon som tok seg tid til å lese sakspapira, og som høyrde på dei kritiske røystene. 95% er ikkje berre andelen av fjellet som skal dumpast som slam og støv i Førdefjorden, det er også prosenten av negative innspel i den kommunale prosessen. Miljøvernministeren og SV gjorde det som resten av kobbelet ikkje hadde ryggrad til, å spyrje seg om det kanskje kunne vere noko i det når alle faglege råd gjekk imot til dømes sjødeponi.

For meg som kjenner saka betre enn eg eigentleg skulle ynskje, som har vore med gjennom heile prosessen og prosessane som har vore tidlegare, er det rimeleg surrealistisk å lese og høyre kva enkelte politikarar får seg til å kome med. Førdefjorden er ikkje noko “eksperimentell leikeplass” for storkapital og avfallsdumping. Mineralindustrien har ikkje nokon unik rett til å kunne forsøple matfatet vårt, og ruinere eksisterande næringar til lands og til vanns. Eg forventar at lokale politikarar i Naustdal og Sogn og Fjordane forøvrig evnar å sjå andre enn sine eigne behov, og evnar å sjå det store bilete. Rutilen på Engebø reiser ingen stader, i alle fall ikkje i havet om SV har noko dei skulle sagt. Teknologisk og kunnskapsbasert næringsutvikling og miljøvern er ikkje motsettingar, men 2 sider av same sak. Det eine overlev ikkje utan det andre.

Sjølvsagt skal vi take vare på miljøet seier dei alle som ein. Korleis då? Korleis vil de ta vare på miljøet når de ikkje ein gong har tolmod til å vente på utgreiingar som i det minste kan gje eit lite innblikk i forutsettingane for tiltaket? Eg trur nesten eg no er so pass frampå at eg forlangar eit konkret svar.

Lat mineralet ligge til det er forsvarleg å hente det ut. Naustdal kommune treng å bruke energien sin på tiltak som faktisk gavnar innbyggarane og kommuneøkonomien, det er og har vore mitt viktigaste argument. Naustdal er på god veg til å verte ein av sunnfjords bustadpærler, draumen midt mellom Førde og Florø. Det einaste som manglar er ein fornuftig og edrueleg, men ekspansiv og framtidsretta næringspoltikk. Hovudet framoverlent, men begge føtene godt planta på landjorda.

SV ynskjer å fortsetje i regjering, med Sp og Ap, nettopp fordi vi betyr ein forskjel. Ap, Sp og SV utgjer eit fullstendig og komplett politisk bilete, med god politikk på mange områder. At SV ikkje får betalt for alle sigrane i regjering er noko som fyljer med eit slikt samarbeid, men det betyr ikkje at vi har mista funskjonen vår. SV er miljøalibiet til den raudgrøne regjeringa. Og vi trengast i aller høgaste grad framleis. Dersom du meiner miljø og rettferd er viktig, treng du ikkje vere i tvil om kva parti du skal stemme 09.09.13.

SV i regjering er naudsynt for å få Noreg gjennom miljønålauget. Godt val.

Har Førdefjorden ingen verdi?

Igjen kan vi lese eit innlegg i Firda(10.04.2013) frå nokon i Sogn og Fjordane som ikkje ser verdien av Førdefjorden. Ikkje berre er han i utakt med folket(ref:undersøking gjort av Nationen), men og med eiga regjering og Føre-var-prinsippet.

Mineralstrategien som regjeringa nyleg har lagt fram er eit godt reiskap for kartlegging av ressursar, og fornying av mineralnæringa. Her skal det mellom anna forskast på meir miljøvenleg teknologi for handtering og minimering av restavfall, og på teknologi for å redusere bruk av kjemikaliar. Regjeringa tek med denne strategien mål av seg til å gjere Noreg til eit av dei verdsleiande landa på miljøvenleg gruvedrift.

Her er i ligg problemet med prosjektet på Engebø. Dette prosjektet legg slett ikkje opp til å gjere dette på best mogeleg måte for miljø, natur, folk eller eksisterande næringar. Mineralstrategien opnar heller slett ikkje for sjødeponi i Førdefjorden slik enkelte hevdar. Referert frå mineralstrategien: ” Det er ikke mulig å angi på generelt grunnlag hvilken type deponering som er miljømessig mest forsvarlig. Hvilken deponeringsløsning man bør velge må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle….Valg av deponiløsning må avgjøres på bakgrunn av en grundig og faktabasert vurdering av påvirkning på naturmiljøet, kostnader og mulige konsekvenser for annen næringsvirksomhet og andre interesser.”.

Når MD so finn faktagrunnlaget i søknaden ufullstendig, og alle faglege høyringsinstansar peikar på manglar, kva gjer dei? Jau dei krev utgreidd manglane, for å kunne gjere ei grundig og faktabasert vurdering. Kva anna kunne dei gjere? Dei kunne sjølvsagt sagt nei. Hadde vi vore nøgd då?

Til slutt i lesarinnlegget står der å lese fyljande: ”Prosjektet toler ikkje vidare utsettingar og ørkenvandring utan at det blir gitt eit konkret svar”. Nei det skulle eg meine. Men toler Førdefjorden eit ja til oppstart av dette prosjektet? Toler vi eit ”Ørkenprosjekt” i Førdefjorden? Alle faglege råd går imot, men nokon veit altso betre?

Prosjektet på Engebø er ikkje godt nok utreda, slik er det berre. Og det vert ikkje betre enn kor mange fråsegner, lesarinnlegg eller årsmøtevedtak nokon måtte ha. No må vi slutte å kalle ein spade for noko anna enn ein spade. Vi får avvente til resultata av dei supplerande utgreiingane ligg føre, og skulle dei vise at konsekvensane vert negative for fjorden so forventar eg at regjeringa og MD seier nei til prosjektet. Ganske enkelt fordi:

Naturen og miljøet har ein verdi! Folket og næringane langs Førdefjorden har ein verdi! Og ikkje mist, Førdefjorden har ein verdi!

Hysteriske fylkespolitikarar

Eg trur det er på tide å stikke fingen i jorda å revurdere strategien for “deponi forkjemparane” i Sogn og Fjordane. Dei siste dagane har mediebiletet fullstendig runne over med for og mot, rundt i ring, fram og attende og rett utfor stupet.

Naustdalsordførar, fylkesordførar og fleire med, driv eit politisk spel ulikt noko anna eg har vore vitne til. At politiske parti og aktørar har ulike ståstader og synspunkt er ikkje noko nytt. Slik skal det og vere. Men, det som har kome fram i media siste dagane gjer meg lite stolt av å vere politikar. Det som gjer meg ille til sins derimot, er all feilinformasjonen, og usannheitene desse ambasadørane kjem med. Det virkar ikkje som dei har lese so mykje som eit notat vedlagt saka, men “har høyrt att”. Eg har tidlegare tilbydd meg som “fakta database” for stortingsbenken til Sogn og fjordane når det gjeld Førdefjordsaka, eller Engebøsaka om de vil. Ikkje at eg veit og kan alt, men eg har vore med sidan starten og veit kven som har sagt kva.

I nrk i beste sendetid i dag(20.03.2013) gjekk Bjørn Lødemel i fotefara til ordføraren i Naustdal, og “irettesette” både den eine og den andre statlege instansen. So vidt meg bekjendt har ikkje Naustdal kommune kontakta MD for å spør kva dei vil ha utgreia, heller ikkje har MD sagt nei til dette.

Ordføraren i Naustdal, med resten av SFAP hakk i hel til liks med Følling og SP, går KRAFTIG til angrep på Miljøvernministeren og MD. Eg er veldig usikker på kva dei trur dette vil tene til, men det fell uansett på si eiga urimelegheit. Lang sakshandsaming? Naustdal brukte 4-5år utan å klare å gjere eit endeleg vedtak. At MD, som skal forvalte heile landet og sjå alle slike prosjekt i ein større samanheng, brukar 1-2år på å gjennomgå alt av innspel, hente inn 3’parts vurderingar, forhandle seg i mellom og gje eit svar skulle vere “Skandaløst”?

Der finnast berre eit alternativ til det svaret MD har gjeve, og det er nei. Dette veit ordføraren i Naustdal, so han er gått heilt i lås. Men at stortingspolitikarar og fylkespolitikarar skal fylje etter denne galskapen, utan å ta seg bryet med å dobbeltsjekke informasjonen dei har vorte førelagt gjer meg ille til sins.

Det faglege i saka er for dårleg utgreia, og slik er det. Dette vil ikkje endre seg utan at ein hentar inn manglane MD har bede om. Det politiske spelet som no går for ope kamera endrar ikkje på dette faktaet. So kva er det Lødemel og “Deponikameratane” eigentleg vil?

Her er eit heitt tips:
Kva med å arrangere ein open debatt/konferanse(Førdehuset?) med dei involverte(NIVA, Havforskings Instituttet, Fiskeri Direktoratet, Miljøvern Departementet, klif, DN m.fl), der alle kan få legge fram sitt syn og svare på spørsmål? Det trur eg Sogn og Fjordane treng no før dette vert for gale.

SV og Førdefjorden

Solhjell og leiinga i SV feira i helga vedtaket om mellombels utsetting av sjødeponi-saka i Naustdal. Men kva var det eigentleg som skjedde? Jo, det var dei faglige råda som gjekk i gjennom og fikk styre, mens SV tek vedtaket til inntekt for si miljøsatsing. Offentleggjeringa av vedtaket var godt tima av SVs politiske rådgjevarar til same helga som SVs landsmøte og Naturvernforbudet i Sogn og Fjordanes årsmøte. Sett slik flaks, eller kanskje ikkje.

Miljøpartiet Dei Grøne i Sogn og Fjordane stør sjølvsagt SV i denne saka. Mottoet for valkampen vår i Sogn og Fjordane er nettopp «Reine Fjorder!» MDG vil aldri godta sjødeponi i Vevring og vil være garantist for at kommersielle interesser ikkje skal få presse igjennom sine planar i strid med faglege råd og miljøomsyn. Hovuddelen av kritikken må rettast mot Arbeiderpartiet og Høgre som i denne saka er inkonsekvente og dansar etter næringslivets pipe.

Samstundes er det viktig at SV viser at dei kan føre ein heilskapleg miljøpolitikk utover symbolsakane. Det står att med lite truverde i klimasaka etter å ha gjeve sin støtte til rekordhøge investeringar på over 300 mrd. i olje- og gass-sektoren i statsbudsjettet. Kvifor sitt Audun Lysebakken som partileiar i Helse- og Omsorgskomiteen viss miljø- og klimasaka er den viktigaste for SV? Og kvifor skal det være slik at miljø- og klimasaka skal dominerast av anten SV-sosialistar eller Venstre-liberalister?

Noreg treng eit blokkuavhengig miljøparti som ikkje binder seg til ein storebror slik SV og Venstre gjer. Eit parti som alltid vil ha miljø- og klimasaka høgst på agendaen både i valkamp og budsjettforhandlingar. Eit parti som byggjer politikken på forsking og empiri meir enn ideologi. Det partiet er Miljøpartiet Dei Grøne.

Litt skal vi tåle – men kor mykje tåler fjorden?

Det har vore ein jamn straum i det siste – av personar som har argumentert for gruvedrift i Vevring. Først var det Bodil Kidøy Lunde i Førde høgre som sa at dette må vi satse på – berre det ikkje går ut over miljøet ”Men det skal sjølvsagt gå utover miljøet. Vi må stole på fagfolka…” ”Skjer det noko uventa, kan anlegget stoppast og tiltak setjast inn, seier Kidøy, som meiner det ikkje vil vere noko fare for miljøet” (Firda 02.02.) Ho vil høyre på fagfolka frå NIVA som er engasjert av Nordic Mining, men kvifor ikkje fagfolka frå Havforskingsinstituttet og Fiskeridirektoratet som åtvarar sterkt mot prosjektet? Og korleis vil Kidøy Lunde sleppe 20 tonn slam pr minutt i fjorden utan at det skal gå utover miljøet?

14.02.(Firda) frontar Aps fylkesleiar Støyva gruvedrifta ”..og seier m.a. at Norge skal vere eit føregangsland i miljøpolitikken” Dei fleste land har forbod mot sjødeponi. Og om vi skal vere eit føregangsland i miljøpolitikken – då skyt vi ikkje ned eit fjell og slepp kring 95 % av det i fjorden – då plasserar vi oss i den andre enden av skalaen i lag Papua Nu Guinea og eit par land til som har sjødeponi. PNG vurderer faktisk no å slutte med sjødeponi. Så vi stiller oss bakerst og ikkje fremst i miljøarbeidet på dette feltet. 99,6% av alle gruver i verda slepp ikkje gruveslam sjøen i følgje FNs maritime organisasjon (IMO) i rapport frå november 2012

Så kjem Lødemel på bana (Firda nett 25.02)som beklagar at Nordic Mining må leve i uvisse så lenge – og at det er heilt uhaldbart. Har har vore i Vevring i snakka med folket der om den uvissa dei lever i? Han vil gje prosjektet 10 års prøvetid – Er det det Lødemel meiner er forutsigbarhet næringspolitikk? Og kor ille skal det sjå ut om Høgre vil stoppe dette. Skal vi ha 10 år til med ny uvisse? Og kva sit ein då att med når lyset er slått av og mykje av fjorden er øydelagd. Lødemel sa i september at han måtte ha meir fakta om gruvesaka før han kunne ta stilling – no har han bestemt seg – kva ny informasjon har han fått – kva er det han veit som KLIF ikkje veit, som ber om nye utgreiingar. KLIF er inga miljørørsle – i følge tidlegare oppslag så har alle som har søkt KLIF om utsleppsløyve siste 6 åra fått ja – om lag 360 søknader – no ber KLIF om meir kunnskap!

Så kjem Nordic Mining sjefen Ivar Fossum på bana, og dei 170 arbeidsplassane med omkringliggande verknader som det før var snakka om, er no stege til 1000! Ikkje rart at han aukar i bodrunda – selskapet måtte nyleg få tilført ny kapital. Om eg ikkje ikkje hugsar feil – så mangla ein 900 industriarbeidarar i Trivselsfylket – så såleis skulle vel vi tåle 1000 til.

Dernest ivrar Wiggo Leikanker frå Naustdal på årsmøtet i Sogn og Fjordane SP for månelandskap i Førdefjorden(Firda nett 02.03.) Han meiner at når Førde hatt fått månelandskap – så bør Naustdal også få det. Han meiner kyrne på Brulandsvellene produserte fleire tonn mjølk – enn tonn produksjon av fisk der deponiet skal kome. Spørsmålet er om ein berre skal sjå på der deponiet er tenkt plassert – eller der småstøvet og giftstoffa faktisk kan spreie seg. Han viser vidare til at for sjøen sin del – så er det i hovedsak snakk om rekreasjonsområdet. Fiskerinæringa i Førdefjorden er skepiske til gruveprosjektet – ei næring som i 2010 hadde ei omsetning på 284,5 millionar – så då talar vi vel om meir enn rekreasjon. Spredningsfaren for dei minste partiklane er ein svært usikker på – ei dagros på rømmen er råd å fange innatt – småpartiklar i fri flyt i fjorden kan det bli verre å få kontroll på.

Så melder Liv Signe seg på i bodrunda og meiner at vi må tåle inngrep(nrk.sf. 05.03) – det sa partifellene hennar også då vi protesterte mot monstermastene. Vi såg korleis det gjekk.

Dei fleste viser til overvakingsprogram, at utsleppa vert overvaka – og såleis ikkje noko å uroe seg over. Overvakinga er ikkje noko verktøy for å ivareta miljøet i fjorden.
Spørsmålet vert kva konsekvens ein tek av den informasjonen som denne overvakinga gjev. Og når ein ikkje vil ta åtvaringane på alvor på førehand – om den kunnskapen ein har – og all uvissa som er knytt til prosjektet – så spørst det kva ein vil og kan gjere med informasjonen ein får når produksjonen er i gang og investeringane er gjort.

Vi har nok av eksempel i dag på miljøutfordringar som krev endringar av oss – vi har såleis rikeleg å rydde opp i – om vi ikkje skal starte opp endå eit utsleppsprosjekt. Jaudå Liv Signe – litt skal vi tåle – men kor mykje fjorden tåler, er det meir uvisse om.

Vi treng ny industri og arbeidsplassar som spelar meir på lag med naturen enn dette prosjektet gjer. Engebøfjellet inneheld verdiar – men er verdiane så store som det vert påstått – så finst det nok bedre metode i framtida enn dette. Verdiane ligg i Engebøfjellet – ikkje i aksjepostane til Nordic Mining.

Politikarar i månelandskap

Viggo Leikanger og Naustdal senterparti samanliknar det nedbygde jordbruksarealet ved Biltema med nedslamminga av Førdefjorden ved ei eventuell mineralutvinning på Engebø. Eg kan forstå at på eit fylkesårsmøte i Senterpartiet er nedbygging av dyrka mark ei større miljøøydelegging enn alt anna men eg hadde venta ei meir seriøs tilnærming til ei så stor miljøsak.

Alle viktige marine forskingsmiljø Havforskingsinstituttet, Svalbarduniversitet ei samla fiskerinæring har påpeika at berekningane av korleis avfallet vil spreie seg i fjorden er svært usikre. Spesielt straummålingar manglar.

Klima og forureiningsdirektoratet (Klif) har på denne bakgrunn bedd om undersøking av straumtilhøva i fjorden i eit år for å få vite meir om betre grunnlag til å vurdere deponiet. Dei har også bedd om meir informasjon om kjemikalibruk. Det overraskar meg dersom Senterpartiet ser bort frå så klare tilrådingar.

Det maritime miljøet i Førdefjorden for er lite undersøkt, men vi veit at gytefeltet for kysttorsk i Redalsvika ligg i randsona til det som tiltakshavar definerer som deponiområdet. Dette er kanskje det viktigaste kjende gytefeltet for kysttorsk i Sunnfjord. Og kysttorsken er ei raudlista art. Nedslamming av gytefeltet vil slå ut kysttorsken i eit stort område.

Førdefjorden er ein nasjonal laksefjord. Smolten som vandrar ut frå Nausta og Jølstra må passerer gjennom deponiet. Vil den gjere det?

Naustdal Senterparti vil ha eit miljøovervakingsprogram. Eit miljøovervakingsprogram kan f. eks vise at gytefeltet i Redalen er øydelagt eller at smolten ikkje vandrar ut frå Jølstra og Nausta som før.
I Kirkenes stoppa Klif produksjonen etter at gruveselskapet hadde sleppt ut ulovlege kjemikaliar. Lokale politikarar reiste til Oslo for å berge arbeidsplassane og fekk pressa gjennom midlertidleg løyve til desse utsleppa. I Kirkenes som er eit gammalt gruveområde handla det om 35 lokale arbeidsplassar og 300 pendlarar.

På Engebø kan det tilsvare 15 lokale arbeidsplassar og 150 pendlararar. Dersom Klif skulle stenge produksjonen på grunn av at gytefeltet for kysttorsk er øydelagt eller at smolten ikkje vandrar gjennom deponiområdet, kva gjer lokale politikararar og næringslivsfolk då. No høyrer dei ikkje på Klif som seier at vi treng undersøkingar av stramforhold og kjemikaliebruk.

Kjem rutilutvinninga først i gang let den seg ikkje stoppe uansett miljøkonsekvensar. Dessverre.

Arne Underlid
Vevring og Førdefjorden Miljøgruppe

Set ”ikkje fornybare” arbeidsplassar framfor alt

Ei samla miljørørsle varslar enorme konsekvensar om Nordic Mining skulle få løyve til prosjektet sitt på Engebø. Dei fleste faglege råd går imot, og nye og eksisterande næringsinteresser står mot kvarandre.

Men nokre lokale politikarar raslar no med sablane i media og krev snarleg avgjerd. Eg forstår det slik at ein gjerne vil ha æra for desse ”ikkje fornybare arbeidsplassane” for ein kvar pris, men kva er det som hastar? Og kven er desse arbeidsplassane for? Er det slik at vi skal byte ut eksisterande arbeidsplassar for å få dette til? Ser ein på dei store linjene so er det ikkje nye risikoarbeidsplassar Noreg treng, men arbeidskraft. Vi må arbeide for å trygge dei arbeidsplassane vi har, og legge til rette for at eksisterande bedrifter kan få utvikle seg og vekse bærekraftig. Nye arbeidsplassar må og skapast, sjølvsagt. Men her og må vi tenke og handle bærekraftig. SV ynskjer ei satsing på fornybare ressursar og grøne arbeidsplassar. Tida er ikkje moden for å starte eit mineraleventyr utan sidestykke eller omsut for samfunn og miljø.

Noregs befolkning har valt eit storting til m.a. å forvalte naturressursane vi har til rådvelde. Dette skal dei gjere til beste for folk, natur, dyreliv og miljø. Kan vi leve med at nokre få kortsiktige arbeidsplassar og Nordic Mining si botnlinje er viktigare enn langsiktige skadeverknader av prosjektet? Eg har ikkje noko forståing for det valdsame politiske engasjementet for Nordic Mining. Selskapet har teke ein risiko, og den får dei stå inne for. For Noreg er det heilskapen som må ligge på vektskåla, ikkje kortsiktig økonomisk vinning og populisme.

Dersom Ap og Sp “skjer igjennom” i regjering, handlar dette om noko heilt anna enn miljø og arbeidsplassar. Sintef sin rapport på inntektspotensiale, bestilt av Sunnfjord Næringsutvikling tek ikkje stilling til nokon av dei store spørsmåla knytt til dette prosjektet, heller ikkje til nokon av kostnadssidene ved ei eventuell utbygging. Eg har vanskar med å sjå kva denne rapporten eigentleg er tenkt brukt til.

Nordic Mining sine planar for mineralutvinning på Engebø er framleis ikkje noko bærekraftig prosjekt, og vert ikkje betre av at lokale politikarar prøvar å koke saka ned til eit spørsmål om arbeidsplassar og inntekt. Dersom Noreg skal satse vidare på mineralnæring, so må dette gjerast med eit ressursøkonomisk generasjonsperspektiv. Minerala skal ikkje berre kome “oss” til gode, men og framtidige generasjonar. Vi kan ikkje fortsetje med kortsiktig gevinst på eingongsressursar. Arbeidsplassar og økonomisk vinning må vere sekundært, miljø og ressursforvalting primært. Kva hjelp det med arbeid i dag, om du ikkje finn mat i morgon?

Signert
Ole Erik Thingnes
Miljøpolitisk talsmann
Sogn og Fjordane SV

Resolusjonar frå årsmøtet til Kystpartiet i Sogn og Fjordane 24 juni 2012

Engebøgruva: Kystpartiet går sterkt imot å dumpe gruveavfallet frå Engbøfjellet i Førdefjorden. Me ser det som statleg miljøkriminalitet om regjeringa gjev løyve til dette.

Giftig ubåtar: Kystpartiet vil straks få heva kvikksølv ubåten ved Fedje og ubåten i Sognefjorden som inneheld atomvåpen. Kystpartiet ser det som ein miljøskandale at regjeringa og storting ikkje har rydda opp i desse giftbombene.

Stad skipstunnel: Kystpartiet vil bygge Stad skipstunnel som eige prosjekt. Tunnelen skal finansierast ved at steinar skal skipast ut og seljast. Arbeidet skal utlysast og starte straks.

Vasskraftutbyggingane: Kystpartiet vil straks starte arbeidet med å rette opp miljøskadane vasskraftutbyggingane har påført vatn, elvar og sjø slik at fiskebestanden kan få gode leveforhold att.

Asbjørn Massnes
Kystpartiet Sogn og Fjordane

Alternativ til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden

Miljøminister Erik Solheim har bede Klima og forureiningsdirektoratet (Klif) om å utgreie alternativ til sjødeponi for gruveavfall frå eventuell rutilutvinning i Engebøfjellet. Det er bra, både miljøorganisasjonar og ulike politiske miljø har kravd det lenge. Klif har sendt ballen vidare og Nordic Mining har komme opp med 3 skisser til landdeponi. Men landdeponi er ikkje einaste alternativ til gruveavfall i sjø.
Eit av alternativa til både å dumpe fleire hundre millionar tonn gruveavfall og kjemikaliar i Førdefjorden, og å lage gigantiske landdeponi, er å ikkje tillate gruvedrift som skaper slike mengder avfall. Ikkje utvinne mineralet no, men la det ligge i fjellet, i generasjonsbanken så å seie, til ein har ein teknologi som er slik at natur og samfunn ikkje vert øydelagt.
Nordic Mining, med kommuneleiinga i Naustdal på slep, har hevda at å dumpe gruveavfallet i Førdefjorden var einaste realistiske måte å kvitte seg med avfallet på. Alle andre alternativ var uaktuelle i dette prosjektet. Det er difor merkeleg at Klif har bede Nordic Mining (NM) om å utgreie landdeponi, eit alternativ som selskapet ikkje vil ha. Dette vert bukken til havresekken. Det er grunn til å tru at andre fagmiljø kunne ha komme opp med andre analysar og alternativ Likevel er det ein del viktige ting i Nordic Mining sin rapport. Dokumentet slår fast at landdeponi er mogeleg også i dette prosjektet. Fjorddeponi er såleis ikkje einaste alternativet.
Dei tre ulike landdeponialternativa er ikkje mykje å rope hurra for. Men alternativ 1 med ei 100 meter høg, og 750 meter brei demning tvers over Redalen illustrerer svært godt kor enormt mykje 140 millionar m3 gruvavfall utgjer.
Dei fleste gruveland har i dag forbod mot dumping av avfall i sjø. I Europa er det berre Norge og Tyrkia som har aktive sjødeponi. Og Tyrkia deponerer på over 3000 meters djup. Utan om Europa deponerer Filipinane og Papua Ny Guinea i sjø, men dette er kontroversiell praksis i verda i dag.
Londonkonvensjonen mot forureining av havet har forbod mot dumping av avfall til havs, med nokre få unntak. Ein kan sleppe ut stabilt gruveavfall (utan kjemikaliar), men må først vurdere andre alternativ. Dessverre gjeld Londonkonvensjonen berre ope hav, ikkje dumping frå land. Hadde Nordic Mining søkt om å frakte avfallet ut i Nordsjøen og dumpe det der, hadde det vore ulovleg. Det er eit internasjonalt arbeid i gong for å gjere Londonkonvensjonen gjeldande også i fjordar. Dermed ser det ut til å vere eit spørsmål om tid før deigruveselskapa som vil operere i Norge må finne heilt andre måtar å handtere gruveavfallet på, enn å dumpe det i fjorden.
EU sitt vassdirektiv set strenge krav til utslepp i vatn og sjø. Det er forbode å redusere vasskvaliteten under eit visst nivå. Klif held på med ei vurdering av om dei norske gruvedeponia er i strid med EU sitt vassdirektiv. Etter eksplosjonen i Sløvåg så er tilliten min til Klif relativt avgrensa. Difor er det godt å vite at det er EØS-domstolen og ikkje Klif som til sist kjem til å avgjerde dette spørsmålet. I denne saka er det fornuftig. Dersom norske gruveselskap har ei billegare og dårlegare avfallshandtering enn konkurrentane, er det konkurransevridande og skapar eit press på dei for å bruke billegare og dårlegare miljøløysingar.
Nordic Mining har planer om å bruke 5 – 10 % av restmassen. Det er bra. Men det er for lite. Dei vil likevel få 10 tonn avfall i minuttet som dei må bli kvitt. Londonkonvensjonen seier at tilbakefylling i gruva skal reelt vurderast før ein diskuterer deponi. EUs mineralavfallsdirektiv har ei liste ”Best available technology”: ”Ein effektiv metode for å redusere fotavtrykket frå gruveavfall og gråberg er å fylle delar eller alt attende i gruva (tilbakefylling). ” Dette blir peika på som ein spesielt viktig metode å bruke i dagbrot.
Tilbakefylling er ikkje i vurdert i Nordic Mining sin rapport. Rapporten er ikkje i samsvar med beste tilgjengelege teknologi, og er av den grunn av liten interesse. Like lite som fjordeponi, skisserer den eit berekraftig alternativ for handtering av gruveavfall. Internasjonalt er slik handtering gjennom bruk av massen og skånsam tilbakefylling tema. India har vedteke ei ambisiøs målsetting om å redusere gruveavfallet til null. Noko å strekke seg etter for ”miljølandet Norge”?

Arne Underlid
leiar i Vevring og Førdefjorden Miljøgruppe