Viser arkivet for stikkord krekar

Tvangsflytting

Tenk om bare litt av engasjementet i saken om mulla Krekar hadde kommet tvangsflyttingstruete mennesker med utviklingshemming til gode!

Mulla Krekar er vedtatt tvangsflyttet. Det har justisministeren bestemt. Politiet skal iverksette. Men akk, så enkelt er det ikke å iverksette dette tvangsvedtaket. Advokat Meling vet bedre. Forføyningen påklages til tingretten. Da de ikke vant fram der, så er lagmannsretten neste stopp. Derfra om nødvendig og mulig til høyesterett. Og skulle vårt nasjonale rettsvesen i advokat Melings øyne ikke yte mulla Krekar rettferdighet, så bærer saken lukt til den europeiske menneskerettighets domstolen i Strasbourg. Berettiget eller uberettiget, det ligger utenfor det jeg har mulighet til å vurdere.

Forsøket på å tvangsflytte mullaen preger nyhetsbildet. Krekars rettssikkerhet blir svært forsvarlig overholdt. Her er det ikke snakk om tvangsflytting eller andre forføyninger foruten grundig juridisk behandling. Slik er det ikke for alle i kongeriket.

Høst er årstiden for å vedta kommunebudsjetter. Mange kommuner sliter med å få endene til å møtes. Behov for saldering oppstår. Et av tiltakene er nettopp tvangsflytting. Uten lov og uten dom flyttes mennesker med utviklingshemming fra leilighetene sine til institusjoner og store bofellesskap. De er leietagere i kommunale leiligheter med kontrakt etter husleielovens alminnelige og beskyttende bestemmelser. Likevel flyttes de. For alle oss andre skal det svært, svært gode grunner til å bli flyttet. Dårlig kommuneøkonomi hører ikke til slik begrunnelse.

Men flyttet blir både Kari og Ola, mot sin vilje. Ofte fra steder hvor de har bodd både i 10, 20 og 30 år. Ikke blir de informert om at de har rettigheter til protestere. Ikke får de vite at de kan nekte. Noen eksempler på at de har blitt flyttet mens de ha vært på familiebesøk hører til de groveste eksemplene. Noen ganger vet de og deres nærmeste at de er i ferd med å lide urett, men har ikke kraft til (nok en gang) å ta kampen opp mot kommunen.

Det står ikke prosedyresterke advokater klare til å føre disses kamp gjennom et komplett rettssystem. Der vi får vite og der vi har kapasitet, stiller representanter for Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) opp. Klamrer oss til husleieloven og prosederer etter beste evne. Og vinner som oftest fram. Men vi når ikke fram over alt, hvert år flyttes mange mennesker med utviklingshemming mot sin vilje. Ikke for å få et bedre tilbud, men i et kommunalt håp om å spare penger. Regjeringen med justisminister Anundsen i spissen, er bare opptatt av en tvangsflyttesak, om enn med motsatt fortegn.

Kan ikke fri meg for å tenke på om bare litt av dette engasjementet hadde kommet tvangsflyttingstruede mennesker med utviklingshemming til gode…….