Viser arkivet for stikkord mennesker

Tvangsflytting

Tenk om bare litt av engasjementet i saken om mulla Krekar hadde kommet tvangsflyttingstruete mennesker med utviklingshemming til gode!

Mulla Krekar er vedtatt tvangsflyttet. Det har justisministeren bestemt. Politiet skal iverksette. Men akk, så enkelt er det ikke å iverksette dette tvangsvedtaket. Advokat Meling vet bedre. Forføyningen påklages til tingretten. Da de ikke vant fram der, så er lagmannsretten neste stopp. Derfra om nødvendig og mulig til høyesterett. Og skulle vårt nasjonale rettsvesen i advokat Melings øyne ikke yte mulla Krekar rettferdighet, så bærer saken lukt til den europeiske menneskerettighets domstolen i Strasbourg. Berettiget eller uberettiget, det ligger utenfor det jeg har mulighet til å vurdere.

Forsøket på å tvangsflytte mullaen preger nyhetsbildet. Krekars rettssikkerhet blir svært forsvarlig overholdt. Her er det ikke snakk om tvangsflytting eller andre forføyninger foruten grundig juridisk behandling. Slik er det ikke for alle i kongeriket.

Høst er årstiden for å vedta kommunebudsjetter. Mange kommuner sliter med å få endene til å møtes. Behov for saldering oppstår. Et av tiltakene er nettopp tvangsflytting. Uten lov og uten dom flyttes mennesker med utviklingshemming fra leilighetene sine til institusjoner og store bofellesskap. De er leietagere i kommunale leiligheter med kontrakt etter husleielovens alminnelige og beskyttende bestemmelser. Likevel flyttes de. For alle oss andre skal det svært, svært gode grunner til å bli flyttet. Dårlig kommuneøkonomi hører ikke til slik begrunnelse.

Men flyttet blir både Kari og Ola, mot sin vilje. Ofte fra steder hvor de har bodd både i 10, 20 og 30 år. Ikke blir de informert om at de har rettigheter til protestere. Ikke får de vite at de kan nekte. Noen eksempler på at de har blitt flyttet mens de ha vært på familiebesøk hører til de groveste eksemplene. Noen ganger vet de og deres nærmeste at de er i ferd med å lide urett, men har ikke kraft til (nok en gang) å ta kampen opp mot kommunen.

Det står ikke prosedyresterke advokater klare til å føre disses kamp gjennom et komplett rettssystem. Der vi får vite og der vi har kapasitet, stiller representanter for Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) opp. Klamrer oss til husleieloven og prosederer etter beste evne. Og vinner som oftest fram. Men vi når ikke fram over alt, hvert år flyttes mange mennesker med utviklingshemming mot sin vilje. Ikke for å få et bedre tilbud, men i et kommunalt håp om å spare penger. Regjeringen med justisminister Anundsen i spissen, er bare opptatt av en tvangsflyttesak, om enn med motsatt fortegn.

Kan ikke fri meg for å tenke på om bare litt av dette engasjementet hadde kommet tvangsflyttingstruede mennesker med utviklingshemming til gode…….

Cranky Old Man.....

Eg kom over dette nydelige diktet, skriven på dødsleiet av ein ukjend, eldre mann. Eg synst diktet var så fint at eg gjerne vil dele det vidare her. Håpar du også tar deg tid til å lese :)

Budskapet, det å klare å sjå forbi alder, sjukdommar, helse, utsjåande og eventuelle handicap, for å verkelig bli kjent med eit menneske, er vakkert og viktig.
Slik eg ser det, gjeld ikkje dette berre i møtet med eldre menneske, men også i møte med svakare grupper. Eg tenker til dømes på fattige, stoffmisbrukarar, tiggarar, einsame, folk som ikkje er akkurat som oss og andre mennesker som vi kanskje har så alt for lett for å sjå ned på.

Cranky Old Man…..
What do you see nurses? . . .. . .What do you see?
What are you thinking .. . when you’re looking at me?
A cranky old man, . . . . . .not very wise,
Uncertain of habit .. . . . . . . .. with faraway eyes?
Who dribbles his food .. . … . . and makes no reply.
When you say in a loud voice . .‘I do wish you’d try!’
Who seems not to notice . . .the things that you do.
And forever is losing . . . . . .. . . A sock or shoe?
Who, resisting or not . . . … lets you do as you will,
With bathing and feeding . . . .The long day to fill?
Is that what you’re thinking?. .Is that what you see?
Then open your eyes, nurse .you’re not looking at me.

I’ll tell you who I am . . . . .. As I sit here so still,
As I do at your bidding, .. . . . as I eat at your will.
I’m a small child of Ten . .with a father and mother,
Brothers and sisters .. . . .. . who love one another
A young boy of Sixteen . . . .. with wings on his feet
Dreaming that soon now . . .. . . a lover he’ll meet.
A groom soon at Twenty . . . ..my heart gives a leap.
Remembering, the vows .. .. .that I promised to keep.
At Twenty-Five, now . . . . .I have young of my own.
Who need me to guide . . . And a secure happy home.
A man of Thirty . .. . . . . My young now grown fast,
Bound to each other . . .. With ties that should last.
At Forty, my young sons .. .have grown and are gone,
But my woman is beside me . . to see I don’t mourn.
At Fifty, once more, .. …Babies play ’round my knee,
Again, we know children . . . . My loved one and me.
Dark days are upon me . . . . My wife is now dead.

I look at the future … . . . . I shudder with dread.
For my young are all rearing .. . . young of their own.
And I think of the years . . . And the love that I’ve known.
I’m now an old man . . . . . . .. and nature is cruel.
It’s jest to make old age . . . . . . . look like a fool.
The body, it crumbles .. .. . grace and vigour, depart.
There is now a stone . . . where I once had a heart.
But inside this old carcass . A young man still dwells,
And now and again . . . . . my battered heart swells
I remember the joys . . . . .. . I remember the pain.
And I’m loving and living . . . . . . . life over again.
I think of the years, all too few . . .. gone too fast.
And accept the stark fact . . . that nothing can last.
So open your eyes, people .. . . . .. . . open and see.
Not a cranky old man .
Look closer . . . . see .. .. . .. …. . ME!!

Skribent: ukjend
Foto: Martin Fjellanger