Viser arkivet for stikkord nrk

Nei til sentralisering av politiet

På tross av at responstida til politiet i Sogn og Fjordane allereie er for høg, så er det fleire som no snakkar om sentralisering av politiet, med nedlegging av lensmannskontor som konsekvens.

Raudt Sogn og Fjordane vil ikkje ha eit politivesen med ei dårlegare lokal forankring og mindre lokalkunnskap og går derfor imot alle framlegg om sentralisering innafor politiet. Vi må slå ring om lensmannskontora i fylket vårt.

Lokal kjennskap er særs viktig i det daglege politiarbeidet. Det er også viktig å ha eit politi som har så tett sosial og geografisk forankring til det området dei skal arbeide i som mogleg.

NRK Ytring skriv politiforskar ved Linköpings Universitet, Stefan Holgersson, mellom anna dette om sentraliseringa av politiet i Sverige: «Den offisielle vurderingen som ble gjort av pilotprosjektet viste at sentraliseringen medførte en mengde negative konsekvenser, og en studie jeg selv gjennomførte kunne bekrefte at blant annet responstid og kjøretider økte. Men resultatet av vurderingen ble ikke akseptert av beslutningstakerne, og sentraliseringen ble innført i hele Sverige.»

Jo mindre politifolk veit om lokale tilhøve, jo dårlegare vert det førebyggjande arbeidet. Det er rett og slett ingen gode argument for å sentralisere politivesenet i Sogn og Fjordane, og derfor går Raudt Sogn og Fjordane konsekvent imot alle framlegg om sentralisering på dette området.

Anders Hamre Sveen
nestleiar i Raudt Sogn og Fjordane

Framtida til pelsdyrnæringa.

Eit utval skal no vurdere framtida for pelsdyrnæringa. Utvikling eller avvikling? Dersom dette utvalet gjer jobben sin meiner eg dei må lande på det første. Det er mogeleg å utvikle næringa slik at dyrevelferda blir god. Det går rett veg. Utviklinga er positiv.

Så kan ein diskutere kor alvorleg situasjonen er i dag. Vi har fått svært sterke bilete inn i stovene våre, presentert av sjølvaste NRK Dagsrevyen. Det er ikkje rart at vi blir skremde. Det er ikkje rart at det blir danna ein sterk opinion mot norsk pelsdyrnæring etter slike bilete. Men er framstillinga korrekt og balansert? Er dette representativt? Fakta er at talet på skada dyr er svært lågt. Er det eigentleg verre tilhøve for pelsdyra enn for dyra i andre dyrehald i Noreg? Kvifor har ein så sterkt negativt fokus på pelsdyrnæringa og så lite fokus på andre dyrehald? Kva med kyllingar? Er ein laks i ein laksemerd ein glad laks? Vi har jo og mange døme på dyretragediar for sau og storfe. Eg er heilt sikker på at ein også kan lage skumle TV-bilete frå andre næringar, presentere stygge enkelttilfelle, om ein verkeleg går inn for det.

Det er bra med fokus på dette. Det gir betre dyrevelferd. Men eg meiner at det vi ser rundt pelsdyrnæringa nærast er å betrakte som ei heksejakt. Eg tvilar rett og slett på om tilstanden er så mykje dårlegare i pelsdyrnæringa enn den er i andre dyrehald.

Redaksjonssjef Roy Raasholm Fauske villeder!

Fauske påstår i et innlegg 12. juli at jeg tar feil når jeg sier at jeg er utestengt fra NRKs debatter. Hvor er feilen? Vi er ikke invitert til paneldebatten NRK selv arrangerer 6. september, og vi er ekskludert fra paneldebatten til Stamvegskonferansen E39 23. august som NRK dekker. Merk at det er NRK som ekskluderer oss fra sistnevnte debatt av hensyn til deres dekning av debatten, ikke arrangøren selv. Andre debattarrangører synes det er interessant å ha med flere partier enn de syv som i dag sitter på stortinget. I skolevalgdebattene vil vi og Rødt delta, sammen med De Kristne og andre småpartier. Dersom skolevalgarrangørene tror de kan få til gode debatter med mer enn syv deltakere, er det litt rart at NRK mener deres lyttere ikke vil kunne bli opplyst av å utvide panelet. Så har vi helt riktig blitt invitert til NRK 4. september, men i en helt annen setting, og dermed ser det ut til at vi aldri vil få anledning til å komme i debatt med de etablerte politikerne i fylket gjennom NRK S&F sine valgkampsendinger. Det er et nederlag for demokratiet.

Jeg har etterspurt NRKs journalistiske kriterier for hvem som blir tatt med til debatt. Det har vi fått i innlegget 12. juli: De som sitter ved makten eller vil komme til å få makt er av størst interesse. For det første er dette et problem i seg selv. NRK har som lisensfinansiert kringkaster et ansvar for å målbære også interessene til de som sitter utenfor makta, og er i reell opposisjon til den politikken som føres av de syv stortingspartiene. For hvor store er egentlig forskjellene mellom Høyre og Ap når det gjelder de store spørsmålene som løsningen på den globale klimakrisen, eller som Rødt påpeker: voksende klasseskille og de globale fattigdomsutfordringene, for å ikke snakke om utenrikspolitikken? Den rødgrønne regjeringen har langt på vei adoptert FrPs innvandringspolitikk, til det punkt at FrP ikke er i posisjon til å stramme særlig mer inn om de får regjeringsmakt uten å bryte de fleste internasjonale konvensjoner, for å ta et eksempel. Miljøpartiet De Grønne representerer i motsetning til de borgerlige partiene en reell opposisjon til dagens oljeavhengige politikk.

For det andre bygger vurderingen på en sviktende politisk analyse. MDG er i vekst og har hatt en stadig stigende form det siste året. De fleste av de siste målingene viser at vi ligger an til mandat i Oslo, mens målingen på 3,6 % viser at sperregrensen kan være innen rekkevidde. Fortsetter utviklingen frem mot 9. september ser det lyst ut for de grønne. Skulle vi havne over sperregrensen er det til og med mulig med utjevningsmandat fra Sogn og Fjordane. Kanskje ser det lite sannsynlig ut i dag, men skulle 4. mandatet havne hos MDG vil det se temmelig rart ut at denne kandidaten ble holdt utenfor NRKs paneldebatter. Om vi så bare skulle fått ett-tre mandater vil vår posisjon som blokkuavhengig parti bety at vi vil kunne havne på vippen og avgjøre regjeringsspørsmålet etter valget, og kanskje også bli invitert inn i regjeringskoalisjon. At MDG ligger an til å få en slik posisjon og påvirkningskraft burde absolutt være av journalistisk interesse også i Sogn og Fjordane (se også: http://www.pollofpolls.no/?cmd=Kommentarer&do=vis&kommentarid=1156) Jeg har spurt Fauske direkte om de vil vurdere å invitere oss dersom vi oppnår flere meningsmålinger oppunder eller over sperregrensen, men har ikke fått svar på dette.

NRK later ikke å være interessert i å drive seriøs kritisk journalistikk, men har hengt seg på tabloidenes fokus på det politiske spillet. De reelle politiske sakene er ikke interessant, i motsetning til politikernes ultimatumer og den oppkonstruerte spenningen mellom Erna og Jens. Det ser vi også på politikk-dekningen her i fylket der politikernes konflikter er mer interessant enn konsekvensene av den politikken de fører. Det er det kanskje lite å gjøre med, men det minste vi kan kreve er at NRKs redaksjonssjef utviser en større redelighet omkring egne redaksjonelle beslutninger.

NRK må ta med Miljøpartiet De Grønne til debatt

6. juli fikk MDG sin beste måling noensinne. Målinga fra Respons som var publisert i Aftenposten, Adressa, BT og Aftenbladet gav partiet 3,6 % av stemmene nasjonalt. Det er et byks opp fra forrige rekordmåling på 2,3 % i juni og viser at Miljøpartiet De Grønne er i sterk vekst. 3,6 % er fattige 0,4 prosentpoeng fra sperregrensa for utjevningsmandater på 4 %. Det betyr at MDG er med i kampen om utjevningsmandat også her i Sogn og Fjordane, og det kan like gjerne være MDG som kaprer fjerdemandatet i fylket som FrP, KrF, Venstre eller SV. Til sammen vil et slikt resultat gi MDG mellom 6 og 10 stortingsrepresentanter, og dermed flytte hele det politiske landskapet i landet.

MDG ligger nå et hestehode foran Rødt i de fleste nasjonale målinger, og der målingen 6. juli i følge nettstedet pollofpolls.no kunne gitt MDG tre stortingsmandater, har Rødt aldri ligger inne med mer enn det ene mandatet de kanskje får i Oslo. MDG er dermed i særposisjon av partiene utenfor stortinget, ettersom vi ikke bare ligger an til å komme inn for første gang, men også har muligheten til å klatre over sperregrensen og få en hel gruppe. Stortingsmandat for undertegnede fra Sogn og Fjordane er også en mulighet i simuleringer MDG nasjonalt har gjort.

Likevel har NRK her i Sogn og Fjordane valgt å stenge meg ute fra alle valgdebatter de arrangerer med partiene i fylket, og plasserer MDG i samme bås som mikropartiet som De Kristne når det gjelder valgdekning. Det er et journalistisk valg de må begrunne, og skulle vi få den oppslutningen vi ligger an til, er det et demokratisk problem at vi blir stengt ute fra sentrale debatter av NRK. Miljøpartiet De Grønne surfer nå på en medgangsbølge av medlemsvekst, gode meningsmålinger og grasrotengasjement og vil komme som et friskt pust i norsk politikk. Vi vil løfte Norge ut av oljealderen og inn i fremtiden. Det er på tide at også redaksjonen i NRK Sogn og Fjordane får øynene opp for Norges nye grønne politiske kraft!

Tor Øyvind Westbye
1. kandidat for Miljøpartiet De Grønne i Sogn og Fjordane.

NRK og sanninga.

Redaksjonssjefen i NRK Sogn og Fjordane, Roy Raasholm Fauske hevdar i eit innlegg i Sogn Avis 29.06.13 at Kystpartiet og eg ikkje har lese nettartikkelen om asbestfaren skikkeleg eller høyrt godt etter det som vart sendt på radio. Det er vel kjent for NRK at eg ikkje har internett, men eg høyrde godt kva som vart sendt på radio. Trur redaksjonssjefen at alle les nettartiklane til NRK? Eller at alt ein finn av informasjon på nettet er sanning? Eg har ikkje skulda NRK for å svikte når dei slepper til fagfolk. Det eg kritiserte NRK for, var at dei ikkje slepte til motinnlegg der me i praksis kan bevise at fagfolka tek feil. Og då driv NRK einsidig propaganda i saka om kor farleg asbest er. Dersom innslaget til NRK var rett, kvifor går ikkje staten inn og tek kostnadene og ryddar opp i dette livsfarlege og giftige byggematerialet dei har godkjent og tilrådd folk å bruke? Dette er tanketom og kunnskapslaus journalistikk frå NRK, Her burde redaksjonssjefen lære litt av Sogn avis som slepp til fleire syn og skaper ein lærerik og god debatt. NRK har monopol på lokalradio og bør difor vera særleg påpasseleg med å sleppe til fleire meiningar om saker, i staden for å drive einsidig propaganda for det statsmakta meiner. Men NRK Sogn og Fjordane lærer visst aldri og tek sjølvsagt aldri feil.
Asbjørn Massnes , Kystpartiet Sogn og Fjordane

Is it okey, if it’s in a three way?

Tidlegare denne veka skapte programmet ‘Trekant’ historie, då dei for fyrste gang viste ein ‘ekte’ kvinneleg orgasme i beste sendetid på statskanalen. Innslaget skapte sterke reaksjonar blandt anna frå Frank Rossavik i kringkastingsrådet som kallar det porno. Tidlegare stortingsrepresentant frå KRF Anita Apelthun Sæle, går til og med så langt at ho hevda det er ein samanheng mellom det kontroversielle programmet og valdtekstbølja Norge er ramma av. Anita Apelthun Sæle, som i si tid ville at Nils og Trine i “Mot i Brøstet” burde gifte seg, er på ville vegar når ho dreg slike assosiasjonar, men Frank Rossavik er inne på noko – NRK sender pornografi, vertfall for dei som veljer at det skal vere det.

Kva som oppfattast som pornografi er subjektivt. Er det porno eller kunst? Seksualopplysing eller griseri? Ein har sjølv sine individuelle grenser for kva som er akseptabelt. Debatten om porno og kva som er greit å vise på TV er litt som herpes – det kjem eit utbrudd frå ein eller annan kant kanskje kvart fem– ti år, det klør og stikker ei stund, men såra gror som regel i løpet av kort tid. Mange av oss har Harald Eia og ‘skrukken’ i minnet, og ti år før vart Madonna sine musikkvideoar omtalt som pornografi.

At Trekant, eit program som er meint som eit program om seksualopplysing viser slike scener ser eg på som naturleg, og dei som ser programmet bør forvente seksuelle scener (og om dei ikkje ynskjer å sjå det har dei alltid moglegheita til å skru av). Om orgasmen var porno kan eg ikkje svare på, men om det vert konklusjonen, så reknar eg med Kabel-TV likestillast med NRK, og fjernar sladden for godt.

(Dei 5 videoane som har flest visningar totalt på NRK Nett-TV er forresten ‘Pornoeksplosjonen’, og fire episodar av Trekant).

NRK og rasstengde vegar

I Firda onsdag 19. januar skuldar Rolf Losnegård NRK Sogn og Fjordane for ikkje å utføre samfunnsplikta vår på ein god måte då fylket var råka av ras og stengde vegar måndag 17. januar. Losnegård syner til morgonsendinga. Slik eg oppfattar kritikken etterlyser Losnegård ei opplesing av alle stengde vegar.

Denne morgonen var det over 20 stengde vegar i Sogn og Fjordane. Etter Dagsnytt klokka 07.30 las vi opp samtlege stengde vegar på det tidspunktet. Samstundes synte vi til Statens vegvesen si nettside for oppdatert informasjon. Dette er eit av dei tidspunkta sendinga vår har aller mest lyttarar.

Nesten fire minuttar brukte vi på å lese lista. Då seier det seg sjølv at det er uråd å drive høgtlesing av dette slaget mange gonger i ei sending. Difor konsentrerte vi oss i staden om å halde trafikantane orienterte om tilstanden på hovudvegane, der dei aller fleste køyrer. Vi hadde og med oss Vegtrafikksentralen i Lærdal fleire gonger i sendinga der lyttarane vart oppdaterte på vêr- og førehold i heile Sogn og Fjordane. Vi viste og fleire gonger til nettsida til vegvesenet for oppdatert informasjon.

På E39 ved Skei hadde vi eigen reporter på staden som rapporterte frå raset på ein av fylkets viktigaste og mest trafikkerte vegar. I tillegg hadde vi på lufta lyttarar som rapporterte om tilstanden på vegane fleire stader i Sogn og Fjordane. Gjennom reportasje og nyheitssaker fekk lyttarane elles høyre frå nokre av bygdene som hadde mista vegsambandet med omverda.

Losnegård må heller ikkje gløyme at nettsida vår – nrk.no/sf – er eit like viktig tilbod frå NRK Sogn og Fjordane – også når situasjonen er vanskeleg for vegfarande. Denne er også tilgjengeleg på mobiltelefon. Måndag morgon hadde vi brei dekning (i tekst og bilete) av tilstanden på vegane – og ikkje minst ei lett tilgjengeleg oversikt over alle stengde vegar – i tillegg til lenkje til vegvesenet sine eigne sider.

Informasjon om ver- og førehold har høg prioritert i NRK Sogn og Fjordane sine radiosendingar og på nettet. Slik var det og måndag morgon.

Roy Raasholm Fauske, redaksjonssjef i NRK Sogn og Fjordane