Viser arkivet for stikkord regjeringen

Ta minerala på Engebø i bruk no!

Ingen skal påstå at det er lett å starte næringsaktivitet i Sogn og Fjordane. Ikkje ein gong aktivitet som er tufta på noko vi har svært mykje av, stein.

Men etter åtte år med fram- og tilbakemanøvrar, utgreiingar og analysar, er tida no inne for regjeringa å gje startsignal for det store og viktige mineralprosjektet på Engebø i Naustdal. Etter at bl.a. Det Norske Veritas (DNV), Havforskingsinstituttet og Miljødirektoratet har kome med sine analysar og rapportar, viser det seg at det kun er usikkerheita kring djupvassartane skolest, blålanga, pigghå og spisskate som står att. Faren for at desse må finne seg andre område å leve på i fjorden er til stades. Men i følgje Havforskingsinstituttet (HI) sin eigen konsekvensrapport av 2008, heiter det m.a.:

“Verdien av fiskebestandene i Førdefjorden er vanskelig å vurdere. Prøvefisket har ikke dokumentert kommersielt interessante forekomster av fisk i dypbassenget i særlig grad, men fiskebestandene har sannsynligvis en viss rekreasjonsverdi for fritids‐ og sportsfiske og en kommersiell verdi for området gjennom et eventuelt turistfiske. Rødlisteartene pigghå, blålange og vanlig uer som ble tatt underprøvefiske hører til, og blir sannsynligvis rekruttert fra bestander i tilgrensende, større havområder og det drives fremdeles et kommersielt fiske i disse områdene. Forekomsten av disse artene i Førdefjorden er på ingen måte unik, man vil finne disse i flere av nabofjordene, og har en marginal betydning i forhold til resten av bestandene."

Som ein skjønar er ikkje desse artane unike i Førdefjorden, meiner HI. Og for eigen del kan eg seie at det vil vere noko råflott å la vere å etablere fleire hundre arbeidsplassar over 50 år på grunn av rekreasjonsfiskeri.

Når det gjeld Miljødirektoratet sine vurderingar, fortel dei at det ikkje er spreiingsfare i samband med deponi av restmassar. Dette har blitt påstått av mange, ja, nokre har til og med snakka om spreiing frå Førde til Alden. Denne absurde skremselspropagandaen har direktoratet avvist. I tillegg har det kome godt fram at påstandane om giftutslepp ikkje er reelt. Det Magnaflocnummeret ein skal bruke som bindemiddel på fjordbotnen er altså ufarleg. Det er likevel godt eigna som skremselspropaganda. Bruk av kjemikaliar vekkjer alltid uro, sjølv om det blir brukt over heile verda til vassreinsing og anna.

Sett i høve til samfunnsverdien av mineralprosjektet på Engebø, kan eg ikkje skjøne anna enn at statsråd Jan Tore Sanner må gå for dette enormt viktige prosjektet for regionen, fylket og nasjonen. Auka bruk av minerala våre her i landet er jo noko som har vore prioritert og fått stor merksemd, ikkje minst gjennom ei eiga mineralmelding. Dersom dette prosjektet får nei frå regjeringa, blir det vanskeleg å seie ja til noko anna mineralprosjekt. Engebø er av dei mest samfunns- og bedriftsøkonomisk lønsame mineralprosjekta i landet, og eit prosjekt som vil ha enormt mykje å seie for distriktet vårt. Ikkje minst i høve til leverandørutvikling og innovasjon knytt til utvinning og deponi. Her ligg det grunnlag for så vel forsking som vidareforedling. I tillegg kjem det at titan er eit svært etterspurt produkt på verdsmarknaden, ikkje minst innan medisin.

Når det gjeld viktigheita av dette prosjektet for distriktet vårt, blir dette godt dokumentert gjennom SINTEF-rapporten som Sunnfjord Næringsutvikling AS tinga for ei tid tilbake. Her heiter det m.a.:
“De samfunnsmessige virkningene utover selve inntjeningen på anlegget genereres i første omgang gjennom innkjøpene fra næringslivet for øvrig og lønn, dvs. driftskostnadene. Dette kommer til uttrykk ved lønnsinntekter pluss skatt og avgifter som tilfaller alle de 170 sysselsatte, samt salg av varer og tjenester fra ulike underleverandører til anlegget.(…) Dette innebærer at anlegget alt i alt vil bidra med mellom 530 og 570 mill. NOK pr. år i samfunnsmessig verdiskaping i Engebøfjellregionen.”

Eg har lenge visst at det kan vere vanskeleg å starte nærings- og industriutvikling i dette landet. Denne saka har versert i snart ti år i det norske byråkratiet og fleire titals millionar er brukt av Nordic Mining. Etter kvart som prosjektet har skrede fram står ein der at det kan vere negativ påverknad for fire marine artar som er hovudproblemet, men at også dette er usikkert. Dei andre utfordringane er så og seia lukka, eller kan følgjast opp via miljøovervaking/krav til selskapet i utsleppsløyve/løye etter minerallova.
Jan Atle Stang, regiondirektør NHO Sogn og Fjordane

Private ildsjeler

I Norge skal det være likt, det er et selvfølge at gode skal være fordelt i verdens beste land, der alle får likt, der alle får det andre får, alle er enige i det, men hvor hemmende er det til tider? De som er rike, er jo selvsakt rike, og det kan vi ikke gjøre noe med, bortsett fra å føle en like skattebetaling, der de som har lite og mye penger betaler likt, her er første hemming: Hva om de som har lite penger ikke har råd å betale den skatten? Mens de rike kan betale det og fremdeles ha penger igjen. Kor er rettferdigheten i det?

Den neste hemmingen med at staten skal ha en jern neve over dette er private organisasjoner, privat person og bedrifter, de som faktisk har en så god kapital at de kan bruke det på noe godt, starte sitt eget selskap, blomstre fram blant flere offentlige bedrifter? Framtiden ligger i det private, ikke det offentlige, som vist når Høgre var i regjering så sank helsekøen med 70 000 personer, på grunn av privat klinikker. Selvsakt er det urettferdig at de som har penger kan betale seg fram i køen, men denne løsningen gjorde slik at tallet gikk ned, så kom Stoltenberg regjeringen, og tallet har økt opp fra 200 000 til 250 000 personer i helsekø, sier det litt om offentlig løsning? “Ja, men her kommer du med fordeler for de rike” tenker dere sikkert, men nei, her er det dobbeltsidig fordeler, for når de rike går til private klinikker for å få orden på sine problemer, så går køene på offentlige sykehus automatisk ned, og er ikke det denne regjeringen, den forrige, alle som har vært og de som skal bli vil ha? Så hvorfor er denne regjeringen så redde for private selskap?

Svaret ligger i kontroll, Jens Stoltenberg og hans er etter å kontrollere og begrense alle mulig ressurser og bedrifter her i landet, fordi de er ikke villig til å ta den muligheten som står rett foran dem, å holde bedriftene på topp i Norge, og det trenger vi.

Private bedrifter er villige til å tøye sine egne grenser, og ikke følge regjeringens regel bok til punkt og prikke, det er dette som gjør slik at de private vil lykkes mer enn de offentlige, fordi de tar større risker, finner ut mer, gjør ting som faktisk er bra for pengefondet i Norge, jeg sier ikke at den vil nødvendigvis gå oppover, men vil stabilisere seg.

Positive ting kan tas fra f.eks. private klinikker, se korleis det hjalp helsekøen, selvsakt så er det for de som har penger, men tenk kor mange liv kan bli spart ved at de rike betaler mer for å komme seg ut av helsekøen, dra til de private klinikker, få problema sine ordnet, og la de som har litt mindre penger komme seg fortere inn på de offentlige sykehusene. Det høres mer ut som et vinn-vinn tilfelle enn noe annet. Og som Høyre har sagt før: Det offentlige har godt av litt konkurranse. Hvorfor det? Fordi konkurranse kan presse offentlige til å tøye sine grenser litt mer, og da skaper det litt mer enn det som alt har blitt skapt.

Klimahandling nå!

Regjeringen har varslet at de vil legge fram klimameldingen i juni, etter flere utsettelser. Meldinga skal inneholde konkrete tiltak og si noe om i hvilke sektorer kuttene i klimagassutslippene skal tas. Ifølge klimaforliket som ble inngått av partiene på Stortinget i 2008 skal Norge kutte 20% av de forventede CO2-utslippene i 2020, det vil si 15-17 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Miljøpartiet De Grønne håper på en offensiv klimamelding, men mener at målsetningen fra klimaforliket er altfor svak. For å begrense den globale oppvarmingen til to grader har FNs klimapanel sagt at det er nødvendig å kutte opp mot 40% i perioden 1990-2020. Men klimaforliket tar ikke utgangspunkt i 1990-nivået, men med forventede utslipp i 2020. Den legger opp til å kutte 12-16% i forhold til 1990-nivå. Ser en bort fra skog, kan de reelle kuttene i verste fall bare bli 6%. Det er ikke engang i nærheten av hva FN mener er nødvendig å hindre alvorlige klimaendringer. Gjør alle rike land som Norge, styrer verden mot en global oppvarming på flere grader.

Norge er et rikt land med alle forutsetninger for å gå foran som et godt eksempel. Da er vi nødt til å gjennomføre tiltak som monner for verdens klima. Olje- og gassektoren er den mest forurensende sektoren og står for en fjerdedel av de totale norske CO2-utslippene. Den enkleste måten å kutte utslipp raskt på er å trappe ned utvinningstempoet av olje på norsk sokkel, og si nei til å åpne nye felt i Nordsjøen og Barentshavet for leting og utvinning. Parallellt med dette må regjeringen legge fram en plan for hvordan Norge kan skape nye, grønne arbeidsplasser i distriktene.