Viser arkivet for stikkord religion

Hyrdingrøysta og Israel

I siste nummer av Hyrdingrøysta, kyrkjelydsbladet til Jølster, skriv Knut Osvoll artikkelen «Med hjerte for Israel». Artikkelen er så tendensiøs og full av feil, at den ikkje skulle ha vore sett på trykk, spesielt ikkje i eit blad som på mange vis vender seg til barn og unge. Dei unge som les dette vil få ei feilaktig og særs forenkla oppfatning av røynda. Eg kan ikkje forstå at Osvoll kan koke ned eit storpolitisk problem til ei knapp side, eller at han i det heile vil ha «storpolitikken» inn i bladet.

Osvoll syner til profetiane og meiner dei seier oss kva som vil skje med staten Israel. At ein kristen studerer bibelen, er ikkje å undre seg over. Men å trekkje slike direkte liner mellom noko som vart nedskrive i ei for lengst svunnen tid, og konfliktane i våre dagar, med den andre verdskrigen, jødeutrydding og opprettinga av staten Israel, kan eg ikkje forstå heng på greip. Den bibeltru vil nok påstå at det er eg som ikkje skjønar, mens eg er redd for at den bibeltru ville halde fast ved at jorda var flat, dersom det stod i bibelen. Eg meiner Jesus var ein mann ein godt kan strekkje seg etter som førebilete, og at dei mange forteljingane i det nye testamentet kan vere gode rettesnorer i livet, dersom dei er forståelege.
Eg ynskjer ikkje å bli oppfatta som ein fiende av kyrkja. Kyrkja er i dag langt på veg open og inkluderande og kan gi ei sæl stund også til den som ikkje trur. Den har lenge vore fri for helvetespredikantar og dommedagsprofetiar. Men eg må spørje om dei er på veg tilbake.

Tru eller ikkje tru, Osvoll kjem med ei rekkje feil. Han meiner vi ikkje hadde fått høyre om Abraham eller Jesus dersom ikkje jødane hadde gitt oss bibelen. Det kan hende vi hadde, ettersom begge to er nemnt også i islamsk lære. Osvoll snakkar om jødane og staten Israel som ein og same sak. Det er det ikkje. Eg kjenner ikkje historia godt nok til å ramse opp kven som angrep kven når, men eg veit så mykje at staten Israel tek att i rikeleg mon viss dei blir tråkka på tærne. Og at dei tek seg til rette med urettvis busetting.

Sjølvsagt skal vi vere greie mot jødane. Jødeparagrafen skal vi skjemst over. Osvoll seier at folket i Norge er positive til jødane og Israel. Eg kjenner mange som ikkje er så positive til staten Israel, på grunn av konsekvensane etableringa av staten Israel har hatt for folkeslaga som budde i området, mellom anna det palestinske folket. Du forenklar verda Osvoll. Du må gjerne be Gud velsigne Israel, men ta gjerne med eit par andre land også. Det er nok av dei land og folk som lir for tida.

Juletradisjoner til sjenanse

Som om ikke det er nok konflikter i verden basert på intoleranse og egoisme , skal altså nå julefeiringen være sentrum for å poengtere forskjeller om meninger i menneskets forståelse av skaperverk og dommens dag. Det er en trist utvikling, fra å være en tanke og intensjon om å akseptere andre mennesker uansett tro og bakgrunn, vise medmenneskelighet og hjelpe de som trenger hjelp, har det blitt til en agenda for styresmaktene her til lands å vise den store verden hvor flinke vi er til å legge til rette og tilpasse samfunnet vårt våre nye landsmenn. Selvfølgelig skal vi gjøre en innsats for at de skal føle seg velkommen her, men er det på denne måten vi vil gjøre det? Ved å legge ned vår identitet og våre tradisjoner? Nå må vi gå i oss selv og tenke over hvilke signaler dette sender til våre barn. At vi ikke kan vise utad hvem vi er? At nisselue, juletre, adventstid og alt vi har kjært ved denne tiden kun skal eksistere innenfor husets fire vegger i frykt for å fornærme en, for oss, fremmed Gud og hans tilhengere? Ikke noe god måte å fremme toleranse og respekt ovenfor andres tro og livssyn på synes jeg, den kommende generasjon kommer til å vokse opp med inntrykk av å føle seg frarøvet en stor del av sin nasjonalitet og sine foreldres grunnverdier. Oppi dette må vi huske på at denne høytiden først og fremst er barnas høytid, og en høytid der nestkjærlighet og omtanke skal stå i høysetet. Der forventning og glede skal næres, og der samhold bør være vesentlig, og ikke en tid som skal være gjenstand for konflikter.
De kristne verdier som dette bygger på er med tiden blitt mer og mer symbolsk, men selv om jeg personlig vakler i troen min så er noen av mine beste barneminner fra grunnskolen er knyttet opp mot jesusbarnet i krybben sin, juleevangeliet og alt som hører med. Juleverksted der vi laget julepynt og bakte julekaker er på vikende front, men jeg kan ikke på noen måte forstå at ikke hvilket som helst barn, uansett tro og tilhørighet, kan glede seg over å lage nisser, julestjerner og annen pynt sammen med sine klassekamerater og lærere til forandring fra ordinær undervisning. Jeg husker nå endatil at vi hadde tema-uker med nasjonalretter fra andre land, feiring av nasjonaldager fra land vi bare hadde hørt om, og veledighetsarrangement til fordel for land og befolkningsgrupper som hadde det vanskelig. Det må nå være veien å gå, forståelse og respekt basert på solidaritet, og ikke ved forkastning av egen tro og egne tradisjoner.
Mine første leveår tilbrakte jeg i Bergen hvor min mor drev en liten privat barnehage. Der var barn fra alle verdenshjørner og ingen tenkte på forskjellene i hverken farge eller språk. Vi var bare barn som lekte sammen, spiste sammen, hadde eventyrstunder sammen hvor min mor leste høyt fra et utvalg ur-Norske eventyr og kort fortalt var vi rett og slett barn som fikk lov å være barn sammen. Det fornærmet ikke noen at det ble pyntet til både jul og påske, og det fornærmet heller ikke noen når enkelte ganger en og annen unge kom litt ekstra pyntet fordi landet han eller hun kom fra hadde nasjonaldag.
I min familie, som i mange andres, er vi oppfostret til å sette mennesket i sentrum, til å være liberale ovenfor andres tro og meninger, og til ikke å dømme ut fra opphav. Jeg selv er av den oppfatning at man må gjøre seg opp et inntrykk av folk basert på individuell erfaring med vedkommende som person, og med denne innstillingen har jeg hatt, og har, både venner og kollegaer med bakgrunn i mange forskjellige kulturer, og ikke en eneste gang har jeg fått kritikk eller følt meg forhåndsdømt på grunn av min tro, mitt folk eller mitt land. Et åpent hjerte, et åpent sinn, og velvilje til å godta andre som de er bør være stikkord å forholde seg til hvor enn man måtte komme fra uansett hvilken Gud, eller avgud man tilegner sin eksistens. I den store sammenheng er tiden vi har fått tilmålt sammen her så liten at man bør bruke den i så gode intensjoner som mulig. Tross alt så vil det til syvende og sist, når siste sandkorn i timeglasset går til bunns, komme for en dag hvem av oss som hadde rett uten at noen av oss har makt til å gjøre noe med det. Og med disse ord til ettertanke så ønsker jeg alle en fin adventstid frem mot en god jul, og håper at alle barn har noe å glede seg over i disse tider enten de går med nisselue, burka eller for den del bare en topplue. God jul folkens!

Ingen religion er perfekte.

I det siste har det dukket opp flere diskusjoner, eller mer eller mindre, krangling på nettforumet angående religion, muslimer, islam osv. Folk sier at den religion er fæl, den og den får spesial behandling av NAV og stat, kvinner blir behandlet elendig, koranen styrer livene deres, og jeg kan nevne enda flere argumenter og utsagn om det temaet. Men skal vi bare peke på en religion og si at den er værst, den er værre og den er definitivt den værste av sin sort? Er vi i posisjon til det?

Når jeg leser alt det om religion som har blitt skrevet i det siste så går jeg tilbake og tenker på det folk har sagt, jeg kommer på en paragraf i grunnloven, jeg kommer på hva mitt syn på religion er, muslimer, islam, kristendommen, buddhismen osv. Selv kan jeg påtale meg selv om å være en ikke troende, religion læreren min hadde et så fint ord på det men jeg kommer ikke på det, men for å beskrive det kort så tror jeg at alt må ha hatt en begynnelse, om det så er en Gud eller noe vitenskapelig som er årsaken, det har jeg ikke noe å si om.

Men jeg kan si meg enig i det som ble skrevet for en stund sida som vakte stor kritikk mot forfatteren, at jeg ikke liker religion så godt, respekt for hver enkel religion, det har jeg, men jeg liker ikke korleis den kontrollerer folks liv. Men om du er jøde, om du er muslim, om du er hinduist, buddhist eller kristen, så er det greit for meg, du er et menneske fordiom, uansett religion du holder deg til, det jeg ikke liker er ekstremisme, der de følger koranen, bibelen, skriftene til punkt og prikke. Jeg liker ikke forskjellstillingen mellom menn og kvinner, sosiale rang osv. For meg er alle mennesker like, ekstremister er og mennesker, men det er mennesker jeg ikke liker så godt, og spesielt deres måte å fremme ut sin religion på, eller sitt hat mot andre religioner fra Vesten, den måten er simpel: Kaboom .

Men er religionen vår noe perfekt? Er vår tro noe bedre enn alle andre sine? De fleste i Norge tror på Gud, noen tror på profeten og Allah, noen tror på Buddha, andre tror på Tor, Odin og de Norrøne. Alle vil fremheve sin religion og sin tro, men bør ikke alle da ha respekt for hver enkel? Uansett hvilken tidsalder du er i? Se tilbake på korstogene, før det tredje korstoget var Jerusalem styrt av en kristen korstog stat, under ledelse av den unge kongen Baldwin, og som alle vet, korstogsfarene var ikke snille mot den religion som de såg på som uverdig, men godeste Baldwin lot jøder, muslimer, sarasenere og andre type religioner be sine bønner, ha sine messer og ha sine gudstjenester, hvorfor? Fordi det var på deres eget land.

Men er vi i Norge for snille med innvandrerne? Ja, i noen tilfeller er vi det, jeg sier ikke at vi skal fjerne innvandrere, for all del, de som kan intrigere seg, de som kommer til landet med en gyldig grunn, ikke er kriminelle og har et rent rulleblad er velkommen for min del, men de som kommer hit for å stjele, få penger, utnytte trygde prinsippet vårt, har tidligere vært terrorister (sikter spesielt til Krekar) eller kriminelle og nekter å intrigere seg skal ikke slippes inn her i Norge som jeg og flere av oss er så glad i.

Men ærlig talt, slutt med den diskusjonen som har blusset opp i det siste, religion er religion, lov er lov, det er det som er forskjellen som mange som nekter å intrigere seg ikke forstår, i Islamske land er det lov å være slem, gjerne direkte grusom mot sin kone, det må vi skjønne, og det kan vi ikke gjøre noe med, men det vi kan gjøre noe med er å få de som bur her i vårt land og vil bli norske statsborgere til å skjønne at Norge har andre lover enn det de har, det er forskjell fra her og der, og at viss de bryter VÅRE lover, så blir de straffet, selv om de ikke ville ha blitt straffet i sitt land.

Hovedpunktet med selve overskriften var for å se om dette får litt oppmerksomhet, for hva andre folk tror på kan vi ikke gjøre noe med og det vil jeg få fram, men selv vi er ikke et perfekt eksemplar om vi er i deres land, der må vi følge lovene deres og vise respekt, ikke alle nordmenn gjør det. Religion er ikke perfekt, hverken vår eller andres, men vi må respektere det, de er mennesker, om vi liker dem eller ikke, de kan tro på hva de vil i sitt land, så lenge de ikke trykker det ned på andre.