Viser arkivet for stikkord utvikling

Produksjon av mat og kulturlandskap

Gjennom heile etterkrigstida har talet på bønder og gardsbruk minka her i landet. Ulike politiske parti har hatt regjeringsmakt, men nedgangen har vore nær den same heile tida. Korfor er det slik? Og er det slik vi vil ha det?

Les meir…

Fremtiden tilhører superbonden

På verdens matdag 16. oktober lanserer Utviklingsfondet en kampanje vi har kalt: Superbonden. I den sammenheng oppfordrer Inger Jangård oss til å fortelle verdens fattige småbønder at de like godt kan gi opp før de har begynt, i Firda Posten fredag 11. oktober. Med sin kommentar kan det virke som hun tror at Utviklingsfondet ønsker at fattige småbønder skal forbli fattige. Dette er milevis unna sannheten.

Det finnes omkring en halv milliard småbønder i verden. Mange av dem er fattige og driver under trange kår. Som så mange andre bønder klarer de ofte ikke å leve av det de produserer på gården, men må forsøke å skaffe andre inntektskilder. Noen av småbøndene er avhengige av mathjelp for å ha nok mat til seg og familien i løpet av et år. Klimaendringene har de senere årene skapt ekstra utfordringer for denne gruppen bønder. Småbøndene i Utviklingsland er blant dem som merker ekstremværet best på kroppen. Uforutsigbare regntider og voldsom tørke kan ødelegge livsvilkårene for småbonden.

Utviklingsfondet har rundt 60 prosjekter rettet mot fattige småbønder i Etiopia, Somalia, Malawi, Nepal og Mellom Amerika. I prosjektene våre jobber vi med klimarobuste og bærekraftige landbruksmetoder. Vi ser at avlingene øker og at bonden blir bedre rustet i møtet med klimaendringene.

Utviklingsfondet har lang erfaring med å jobbe med kooperativer. I flere av våre prosjekter går bønder sammen i kooperativer hvor det organiseres gunstige lånesystemer eller videreforedling og salg av det som produseres. Det er viktig for oss at bøndene selv kan tjene på det de produserer så det blir penger til alt fra skolegang til helsetjenester. Vi jobber også med å styrke bondeorganisasjoner både lokalt og internasjonalt. For oss handler kampen mot fattigdom både om økt produksjon for den enkelte, men også om å styrke småbondens rettigheter slik at de kommer ut av fattigdommen.

Så hvorfor velger Utviklingsfondet å nominere verdens småbønder til de nye superheltene?

Småbønder i fattige land produserer i dag en stor del av maten til sin egen befolkning samtidig som de merker de dramatiske klimaendringene bedre enn mange andre. I arbeidet med å utvikle et klimarobust landbruk som kan stå i mot ekstremværet og klimaendringene, er småbøndene viktige endringsagenter både for å bekjempe fattigdom og for å sikre at det fortsatt blir produsert nok mat.

Fattige småbønder er ofte åpne for bærekraftige jordbruksmetoder blant annet fordi de ikke har råd til dyre maskiner, kunstgjødsel eller plantevernmidler. Det betyr at de ofte benytter billige metoder som beskytter jordsmonnet, lagrer klimagasser i jorda og tar vare på økosystemet rundt dem. Bærekraftig landbruk er arbeids- og kunnskapsintensivt, men kan allikevel gi gode inntekter, samtidig som det gir motstandskraft mot klimaendringer og trygghet mot avlingssvikt.

Når vi spør superbonden Fitsumbran fra Etiopia kan hun fortelle at hun nå dyrker grønnsaker og frukttrær i åkeren sin. Hun samplanter forskjellige sorter og har også fått husdyr i form av geit og ku, ved hjelp av et lånefond. Hun har lært å kjenne markedet i den nærmeste byen og tjener penger på produktene sine. Det samme gjelder Francisco i Nicaragua. Han er med i et kooperativ og dyrker også etter bærekraftige metoder, hvor han etterligner naturens eget mangfold, og har over 30 ulike sorter på gården sin. Dette er en arbeidsintensiv metode som gir resultater.

Internasjonale rapporter peker på at jordbruket er en del av klimaløsningen. Men for å innføre bærekraftige jordbruksmetoder kreves det kunnskap, jordbruksveiledere og internasjonal satsing. Småbøndene må vite hvilke arter som gir nitrogen til jorda, hvilke sorter som utnytter næringsstoffene best og hvilke sorter som ikke konkurrerer med hverandre. I deler av Asia har noen bønder fått denne typen opplæring, og har sluttet å sprøyte avlingene sine med dyre plantevernmidler. De bruker i stedet ender eller fisk i risåkeren som tar seg av innsekter og ugras. Disse kan også selges og avføringen fungerer som gjødsel. Disse bøndene har fått opp til 20 % høyere avling, mindre gift i nærmiljøet og opp til 80 % høyere inntekt.

Med høyere inntekter på avlingene og større trygghet mot ødeleggende klimaendringer vil fattige bønder verden over – og barna deres – få nye valgmulighter. Deres innsats er med på å skaffe sunn, ren og trygg mat. Det er derfor vi sier at fremtiden tilhører småbonden, matprodusenten og økologien. Superbonden er rett og slett morgendagens helt.

Næringsinnvikling i Naustdal

Det einaste eg kan realitetsberekne utifrå dette luftslottet du beskriv i innlegget ditt om “Næringsutvikling på Engebø” Myrvang, er nokre tal på arbeidsplassar og bedrifter du vil jobbe for at skal “oppstå” på Engebø. Men den raude tråden i dette innlegget er ein beskrivande mangel på verkelegheitsoppfatting og realisme, noko som kan forklare mykje av Djupvik sine ankepunkt i Ap si økonomistyring av Naustdal kommune dei siste 4åra.

For det fyrste:
“Mineralprosjektet på Engebø vil gje kommunen mange ettertrakta og sårt trengte arbeidsplasser”

Kva legg du i dette? Sjølvsagt er det viktig å jobbe for nye arbeidplassar i kommunen, og syte føre utviklingsmogelegheiter for dei vi allerede har. Sjølvsagt er det viktig at innbyggarane i Naustdal har ein jobb å gå til, men kan du venlegast utdjupe kva du meiner med ettertrakta og sårt tiltrengde?
Sogn&Fjordane har den lavaste arbeidsløysa i landet, som i tillegg er rekordlåg i eit lenger tidsperspektiv. Og kvar ligg Naustdal på denne statistikken, jau vi ligg på “botnen” i landsgjennomsnittet på arbeidsløyse. Arbeidsløysa i fylket låg 1.juli på 1,7%, og Naustdal kunne skilte med 1,2%. Korleis skal vi då tolke “sårt tiltrengde”?

Skal Naustdal “vekse” monaleg, og skape ein slik vekst som du beskriv her, vert det på bekostning av nærliggande etablerte arbeids- og næringssenter. Er dette realistisk? Hadde du sagt at Førde og Florø får ein mogelegheit til å skape 10 nye bedrifter dei neste 4åra, som ein konsekvens av at Engebøprosjektet får klarsignal, ville eg stilt meg undrande til kva desse bedriftene skulle drive med. Men å tru at 10 bedrifter skal etablere seg på Engebø, dei neste 4åra??? Og kvar på Engebø skulle dette skje, alt areal på Engebø vert nedbygd av NM.

For det andre:

“I dag har vi ei konsekvensutgreiing som viser eit framtidsretta og bærekraftig industriprosjekt”

Kvar i KU hentar du denne konklusjonen? Og er dette eit kvalitetssikra dokument, og kven har i sofall kvalitetssikra det?

For det 3’de:

“Engebøprosjekt utan sjødeponi er umulig.”

Seier kven? Nordic Mining? Har Naustdal utfordra dei på dette? Har vi krevd utreda andre alternativ? Var det ikkje du som uttalte 05.05.2011, og brukar for alt det er verd, at dersom Naustdal ynskja utreda andre alternativ, so måtte vi har gjort det i planprogrammet i 2007? Stemmer ikkje dette heller, og burde ikkje uansett det då vore eit tema i 2007? Naustdal SV stemde for ordensskuld mot planprogrammet, nettopp grunna mangel på breidde i KU.

Og for det 4’de:

“Ein stopp i Engebøprosjektet betyr at 170 direkte og 200 indirekte arbeidsplassar går tapt, innkjøp av service og vedlikehald i kommunen og regionen for 150 millionar kroner kvart år går tap, inkubatoren og nye bedrifter med utgangspunkt i denne går tapt, forsking mot nye og miljøvennlige prosesser for vidareforedling av rutil går tapt. Dette betyr i praksis at nye inntekter til kommunen for å kunne yte betre velferdstilbod til innbyggarane går tapt.”

Dette er antekne tal, og visjonar utan verkelegheits tilhøyrigheit. Men gjeve at dette var kvalitetssikra tal og realistiske berekningar basert på andre eksisterande tiltak av same dimensjon og med tilsvarande utprøvd prosess(t.d eit nytt smelteverk eller ein oljebase sett i forhald til ein eksisterande lokalitet i drift), kven kan vi i sofall takke for at prosjektet vert skrinlagd? Er det SV som jobbar for å gjere prosjektet miljømessig akseptabelt? Er det fiskeri og havbruksnæringa som kjempar for eksisterande arbeidsplassar? Er det lokalbefolkinga som nektar å verte tvangsflytt frå gard og grunn, eller er redd for sine eksisterande arbeidsplassar? Er det NM som har levert eit for dårleg prosjekt? Eller er det kommunestyret i Naustdal og deg Myrvang, som ikkje har stilt krav til prosjektet, og sytt føre at løysingane og utgreiingane er gode nok til at Regjering og departement kan gå med på det?

Landbruk og utvikling i Naustdal

Naustdal er ein tradisjonell landbrukskommune, men har som mange andre vestlandskommunar dei siste åra hatt ein kraftig nedgang, spesielt i tal mjølkeprodusentar. Tal landbrukseigedomar i drift i Naustdal har og hatt ei negativ utvikling. Dette har føljer for tilboda til dei som framleis driv. Kulturlandskap forfell som ein konsekvens av nedgang i beitedrift, samstundes som dyrkamark gror att og får konsekvensar for bu og driveplikt. Landbruket har dei siste åra opplevd stadig nye regelendringar og krav til kvalitet, produksjon og utstyr. Stønadssystem og tilskotsordningar til nyinvesteringar og ombyggingar har ikkje vore tilstrekkeleg til at småbruka på vestlandet har klart dei store omstillingane. Busetting og utvikling i distrikta har historisk sett hatt nær tilknyting til primærnæringane landbruk og sjøbruk. Skal Naustdal auke busettinga i bygdene, treng vi ei satsing som aukar dei økonomiske rammene, men ikkje minst interessa for å drive desse bruka.

Attåtnæring til landbruk er eit nyttig verkty for å sikre eit økonomisk grunnlag for drift av småbruk i distrikta. Nokre viktige områder som Naustdal har gode føresetnader for å dra nytte av er reiseliv og opplevingsbaserte næringar. Vi har t.d Nausta som nasjonalt laksevassdrag, Førdefjorden som nasjonal laksefjord, landskapsverneområdet Naustdal-Gjengedal og mindre verne områder over heile kommunen. I tillegg har Naustdal ein fantastisk langstrakt geografi som strekk seg frå fjell til hav. Naustdal har store nasjonale og internasjonale natur og miljøkvalitetar, noko vi kan bygge merkevare på.

Fleire mindre konstellasjonar av grunneigarar, og enkelt personar sit med gode idear og tankar om kva dei vil drive med. Nokon driv med ulike formar for attåtnæring i dag, enkeltvis eller i samarbeid med andre. Mange små einingar kvar for seg kan gjerast til eit robust nettverk av ulike og varierte tilbod som kan dra nytte av kvarandre. Naustdal kommune har starta opp eit primærnæringsprosjekt, som mellom anna har til formål å hjelpe fram desse tankane og ideane til drivverdige prosjekt. Prosjektet i regi av kommunen bør vere starten på eit løft for landbruket i Naustdal, men då må kommunestyret fylje det opp og legge til rette for auka omstilling og nyskaping. Kommunebudsjettet er ikkje rusta til åleine å greie dette løftet, men ein aktiv politikk for å legge til rette, og å hente inn ekstern stønads- og prosjektmidlar er ein minst like viktig utløysande faktor.

Naustdal SV vil og jobbe for ei auka satsing på økologisk landbruk i Naustdal kommune. Det er pr. i dag 4-6 økologiske bruk i kommunen. Denne næringa burde kunne vekse kraftig i Naustdal, noko som er eit mål for SV. Økologisk landbruk er ein meir skånsam måte å drive landbruk på for dyr, natur og miljø, og burde soleis vere eit utmerka satsingsområde for ein kommune med store verna areal og nasjonale naturverdiar. Naustdal SV vil jobbe for å auke talet økologiske landbruk innan 4 års perioden. I dette ligg der og ei auka satsing på kunnskapsdeling og marknadsføring av temaet i kommunen, og mot eksterne aktørar.

Målet med desse tiltaka er å gjere det attraktivt for tilflytting, omsetting av eigedom, ny drift på fråflytta og nedlagde bruk, samstundes som ein vil legge eit grunnlag for nyinvesteringar i bruk som vert drive marginalt i dag. Bygdene i Naustdal har store utviklings mogelegheiter om nokon tek ansvar og dreg lasset. Det brenn vi etter å gjere. Etter 8 år med representasjon i komité for landbruk teknikk og miljø(KLTM), søkjer vi i Naustdal SV å styrke vår posisjon for å kunne realisere mange av tankane vi har gjort oss, og prosjekta vi veit ligg i skuffer og skåp rundt om i kommunen. Naustdal har store natur- og miljøkvalitetar som storsamfunnet har sett pris på i form av vern og avgrensing av tekniske inngrep. Dette må Naustdal nytte til sin fordel, og skape aktivitet og utvikling rundt desse verdiane. Naustdal SV vil aktivt jobbe opp mot sentrale styringsmakter for å auke stønadsordningane og rammebetingelsane for ”Vestlandsbruket”.

Set oss i stand til å løfte landbruket i Naustdal, gjere det framtidsretta og bærekraftig, samt å skape utvikling rundt naturkvalitetane i kommunen. Stem Naustdal SV 12.september.

Ole Erik Thingnes
Ordførarkandidat for Naustdal SV

Om vekst og utvikling i Naustdal

Det er flott at ordføraren i Naustdal endeleg har byrja nytte sosialt aksepterte medier til å hevde sine meiningar i Engebøsaka. Denne, som mange andre saker til handsaming i Naustdal inneverande periode har ikkje vore plagsamt mykje debattert og utgreia polistisk. Dette tilskriv eg ordførar Haakon Myrvang det heile og fulle ansvaret for.

Når det er sagt, skal eg ta meg den friheita å vurdere innlegget til Myrvang opp mot mi eiga realitetsforståing som kommunestyrerepresentant for SV i Naustdal. Ordføraren konkluderar i dette innlegget, som han har gjort sidan 2007, med at dei samfunnsmessige positive ringverknadane overstig dei negative. Utifrå kva grunnlag trekk du desse sluttningane ordførar? Kan du sei meg kva reèlle tiltak du viser til med desse påstandane? Deretter seier du at “vi som politikarar må leggje til grunn kva som er til det beste for heile kommunen”. Ja, er det det vi har gjort meiner du? Har vi handla heilt korrekt på vegne av alle innbyggarane i kommunen? Var vedtaket vi fatta 11.05 lovleg i det heile? Kva eg legg i det, kjem vi attende til……i løp av veka.

So kjem eit hjertesukk: Du seier at eit nei frå MD til sjødeponi, vil sei eit nei til Engebøprosjektet, og vil igjen sei ein ny og alvorleg situasjon for Nordic Mining. Har du ikkje forstått det før no? Kor mange gongar har ikkje SV brukt dette som grunn for at Naustdal burde krevje andre løysingar?!!! Kva om MD seier nei, har ikkje Naustdal tenkt på det før no?

Som Sv sa i planutvalsmøte før mekling med Fiskeridirektoratet i nettopp denne saka, og som vi gjentok til Nrk i eit intervju rett etter møtet: Naustdal har ingen plan B. Dette var basert på at Naustdal legg alt inn på at MD skal godkjenne planane, noko eg nektar å tru at dei kjem til å gjere.

Det viktigaste vi gjer for framtida, er å leggje tilrette for gode arbeidsplassar, gode velferdstilbod, gode bu- og oppvekstvilkår for innbyggarane i kommunen, samtidig som vi tek ivare natur og miljø for komande generasjonar. Men ikkje slik som dette Haakon. Ikkje utan å setje krav til noko som helst, ikkje ved å gje vekk arven på vegne av alle som kjem etter oss, ikkje utan å tore krevje det beste for Naustdal. Eg ville frykta for den partipolitiske framtida for Ap i Naustdal om eg var deg, nettopp med tanke på kva de har oppnådd i denne saka her. Der står eit kommuneval for døra, og det som går føre seg i kommunestyret er ikkje spesielt godt “valstoff” for alle partia, for å seie det slik.

Alle vi andre i kommunen har vorte tvinga til å ta stilling til kva vi vil med bygdene og kommunen i framtida, med eller utan Engebø. Har vi vorte ført bak lyset? Eksisterar der ikkje eit alternativ utan Engebø, eller utan sjødeponi?

Mitt spørsmål til deg Haakon vert som fyljer: Kva er plan B i Naustdal?

Mvh
Ole Erik Thingnes
Naustdal SV

Naustdal si månelanding

Kjære kommunestyrerepresentantar i Naustdal. Onsdag 11. mai skal de ta stilling til den økonomisk aller sett største saka de nokon gong vil gjere (privat, profesjonelt og politisk). Eg snakkar sjølvsagt om rutilutvinninga på Engebø. De kan seie ja til å nærast gje vekk milliardbeløp no, mot å få småpengar og miljøutfordringar att, i ei sak som først i det aller siste har blitt skikkeleg dekt frå begge sider. Eller de kan seie klårt ifrå om at de treng meir tid til å forhandle fram ein avtale som er god og gjennomsiktleg også for medinnbyggjarane dykkar som de representerer. Det siste er heilt klart mest lojalt i høve veljarane.

I ei så stor sak, “Naustdal si månelanding,” er det viktig å planlegge nøye og å ta alle førehandsreglar. Det første månelandingsfartyet de får tilbod om er garantert ikkje det beste eller tryggaste. Og planen de legg kan ikkje vere gjenomarbeidd nok.

Les meir…